Fri adgang? Nei, mer og mer stenges det visst til med sikkerhetstiltak i og adgangskontroll samfunnet vårt. For noen dager siden besøkte jeg en venn som jobber i en stor bedrift. Jeg meldte meg i resepsjonen. Vennen min ble tilkalt. I mellomtiden ble jeg spurt om navn, ble skrevet inn på skjerm og fikk navnelapp på jakka. Først da var det klart for at jeg kunne følge vennen min gjennom portene. For å komme inn i området der sjefene satt, måtte vi gjennom enda en sikkerhetskontroll før døren åpnet seg.
Det som forundrer meg, er at å nå fram til Gud, er stadig like åpent. Det skyldes at Jesus Kristus har sonet for syndene mine. Den som er ydmyk nok til å godta at en trenger tilgivelse, og tar imot nåden fra Jesus, blir ikke stoppet av sikkerhetskontroll og stengte porter.
Vi har fått et trygt og åpent forhold til Gud og kan komme inn uten legitimasjon eller ledsager. Apostelen Paulus skriver om dette: «Da vi nå er rettferdiggjort av tro, har vi fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi også ved troen fått adgang til denne nåde som vi står i. Og vi roser oss av håp om Guds herlighet.» (Rom 5,1–5).
Det er en merkelig uttrykksmåte: Adgang til den nåde som vi står i. Det innebærer at vi kan få tilgivelse igjen og igjen. Enkelte mennesker føler de har gjort noe alvorlig galt, og regner med at de ikke får tilgivelse. Men det er feil. For ved å tro på Jesus har du fred med Gud, og adgang til benådningen. Nåden er Guds velvilje, hans vedvarende amnesti, et sinnelag av barmhjertighet og godhet mot dem som stadig mislykkes. Derfor kan vi komme gang etter gang. Vi står i nåden og har adgang til nåden. Griper vi dette, kan det ikke skape annet enn glede og håp.
Det er som en begeistret Zinken Brochmann sier i et dikt: «Vi burde vel stå midt i solen / og juble og synge og le / og elske hverandre og jorden / og takke Vårherre på kne – / fordi vi får lov til å leve / og tenke og føle og se!»
Men noen klarer ikke være så oppløftet. En mann som var dømt av folk omkring seg og dømte seg selv aller hardest, lurte på om han kunne gå til nattverd, så han spurte en prest: «Er det noen nedre grense?» «Nei, det er ingen nedre grense, for om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som sne,» siterte han fra Bibelen. Hyggelig var det å møte en nådig prest. Men viktigere er det å møte en nådig Gud. Og Gud er nådig mot dem som takker for at Jesus Kristus har gitt frelse. Da har vi fri adgang til den nåden vi står i.
I en salme står det at «Guds nåde lyser angsten bort, og troen kommer inn, og varmer det som før var kaldt av tvil og tankespinn.»
Tvil og tankespinn har vi ofte nærkontakt med. Slike ting skaper bare kulde. Men Guds nåde lyser angsten bort og varmer. Ja, vi har adgang like inn i varmen hos Gud.
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.
Vi hører Bjørn Eidsvåg i sin egen sang ”Eg komme”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon