En venn av meg ringte her om dagen. – Kan du tilgi meg? spurte han. – Å? sa jeg. – Jo, jeg lovte å gjøre noe for deg. Men jeg har ikke hatt ork. Du skjønner, det har vært nokså tungt for meg i det siste. Og når jeg er deppa, får jeg øm samvittighet for den minste ting. Er det greit? – Det er helt i orden, svarte jeg. – Jeg hadde nesten glemt at du hadde lovt det, sa jeg og ga ham noen gode og oppmuntrende ord.
Da jeg hadde lagt på telefonen, ble jeg sittende og tenke. Mange mennesker sliter. Det er tungt å komme i gang om morgenen. Tankene blir mørke, samvittigheten blir overømfintlig, ja, det kan hende du tar på deg skyld for noe som slett ikke er din skyld.
Jeg kan ikke gi noen lettvint kur mot tungsinn og skyldfølelse. Men jeg har opplevd selv, når livet stenger seg til og tankene blir triste, at det er godt å tenke på Jesus Kristus. Jeg har kanskje satt meg til å lese i evangeliene i Det nye testamente.
De ordene Jesus har talt, har mang en gang gitt meg mot til å gå videre. De har talt til meg om nåde og tilgivelse. De ikke bare sier noe godt, men de så å si skaper det som de omtaler. Hør for eksempel på det fine tekstordet for denne dagen, der Jesus sier:
«Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh 8,12)
Jesus sier her at han er lyset i verden. Vi skal slippe å oppholde oss i mørke når vi følger ham, men vi får eie livets lys. Kanskje vi også kan si: Vi har lys over livet og lys til å leve i.
Forfatteren C.S. Lewis levde i mange år som en ikke-kristen. Men så ble han overbevist om at dette med Jesus som frelser og herre virkelig er sant. Da kunne han si: «Jeg tror på kristendommen på samme måten som jeg tror at sola har stått opp, ikke bare fordi jeg ser den, men fordi jeg ved hjelp av den ser alt annet.» Altså: Lyset fra Kristus kastet lys over alt han ellers så.
Jesus sa: «Jeg er kommet som lys til verden, for at den som tror på meg, ikke skal bli i mørket.» (Joh 12,46).
Vel, det er mye som kan lyse opp når vi har det mørkt, vil noen si. Opplevelser og gode ord, mat og fellesskap. Jeg er enig. Jesus snakket om døperen Johannes som et menneskelig hjelpelys, en vekker og oppmuntrer. Jesus sa: «Johannes var et brennende og skinnende lys, og for en stund ville dere glede dere i lyset fra ham.»
Det ble likevel noe midlertidig og kortsiktig med Johannes-lyset. Men Jesus er det varige lyset, for Bibelen sier: «I ham var liv, og livet var menneskenes lys.» (Joh 1,4). Under et slikt perspektiv vil jeg vandre inn i en ny og fin dag, og da tror jeg faktisk jeg skal slippe å vandre i mørket, men ha livets lys.
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører ”Afrikansk bønn” framført av Grimstad kammerkor.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon