«Det er lett å tilgi et barn som er redd for mørket. Men den virkelige tragedien i livet er når mennesker er redde for lyset,» skrev filosofen Platon.
– Men kjære Platon, kan det virkelig finnes mennesker som er redde for lyset? ville jeg spurt. Kanskje den skjeggete vismannen ville svart: – Lyset er sannheten, og noen mennesker frykter sannheten mer enn alt annet.
Vel, kanskje han har rett. Jeg må tenke på de nære sannhetene: sannheten om virkeligheten jeg lever i, om hvem jeg er og har gjort. Og de store og viktige sannhetene: Sannheten om Gud. Sannheten om hvordan jeg kan bli frelst. – Er jeg egentlig redd for lyset? Det avslørende lyset og det helbredende lyset?
I Bibelen kan vi lese om lyset i mange hundre sammenhenger. Og alltid står det i forbindelse med glede og hellighet, renhet og lykke. Et av de fine lysordene knytter vi gjerne til julen, men det kan leses hele året. Profeten Jesaja skriver om lyset, og vi skjønner det er Jesus Kristus han egentlig peker på:
«Det folk som vandrer i mørket, skal se et stort lys. De som sitter i dødsskyggens land, over dem skal lyset stråle ... Det folk som du før ikke ga stor glede ... de gleder seg. For åket som tynget ... har du brutt i stykker. For et barn er oss født, en sønn er oss gitt ... [han] kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» (Jes 9,2–7)
Det tales om et stort lys her. Samtidig skriver profeten om mennesker som ikke opplever stor glede. Noen får et uvanlig tungt åk å bære. Enkelte vandrer i mørke, andre sitter i dødsskyggens land. Men her sies noe ubeskjedent: Når det store Kristus-lyset kommer nær, skaper det glede. Åket som tynget, blir brutt i stykker. Lyset stråler og jager bort mørket.
Dette er så overveldende at det er ikke lett å forklare. Men noen kan fortelle at de har opplevd det ordet skriver om. Forholdene var blitt vanskelige. Det trengtes et under. Han som kalles Under, foretok en overraskende god vending. Jeg trengte råd.
Jeg vendte meg til ham som er Rådgiver. Så fikk jeg et klokt råd å gå videre på. Jeg følte det var Jesus som ga meg det. For han er Veldig Gud, Evig Far – ikke en jordisk far, som mange av oss har fulgt til graven, nei – en evig far. Han er Fredsfyrste, som kan skape fred og gi fred, fordi han er vår fred.
Jesus har vendt alle våre solnedganger til soloppganger, sa en av kirkefedrene i begeistring. Jeg vil i hvert fall si: Jesus er det store lyset, den store sannheten og håpet som holder i alle forhold.
Vil du skrive e-post til Asbjørn Kvalbein, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Irene Lundblad i sangen ”Lys i mørket”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon