Teksten er hentet fra 1. Johannes brev 5, 1-5.
Å være menneske er å gjøre valg hele tiden i det store og i det små. Hva vi sier JA til - hva vi sier NEI til. Å ikke velge er også å ta valg.
De fleste valg er verdivalg, for de har konsekvenser for flere enn oss selv. Dagens tema handler om vårt største valg i livet, - hva vi tror på.
Gjør vi dette med å tro for vanskelig? Vi tror jo alle på noe, og det preger oss, ofte mer enn vi er klar over. Vår overbevisning i hjertet gir oss noen kjennetegn som de rundt oss legger merke til, og vi får et omdømme av den grunn. Andre ser på vår oppførsel hva som er typisk meg eller typisk deg. Troen vår og verdiene våre henger nøye sammen og kan ikke skjules.
Å velge å tro er å våge. Jeg samtalte nylig med en godt voksen prestedatter som har valgt troen vekk frem til nå, men av ulike grunner har hun nå fått behov for å finne ut av dette. Er han der? Hvem er han da så jeg kan tro? Hva er nå meningen med meg å mitt liv? Vi deler våre troes-fortellinger og våger å ta sjansen på at han er der.
”Kjennetegnet på om vi elsker Guds barn, er om vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å hold hans bud, og hans bud er ikke tunge,” står det i dagens tekst.
Guds bud er ikke å formidle det tunge og dystre, eller moralisere over menneskers valg. Kjennetegnet er å holde kjærlighetsbudet, altså å elske han og vår neste som oss selv.
Noen mennesker lever dette som det naturligste som finnes. De er vandrende døråpnere til Guds rikes nærvær. Ludvig Karlsen gjorde det, - Evangeliesentrenes far som nylig døde.
Alle som møtte ham, ble berørt av hans typiske kjennetegn som var varmen, rausheten, hjertespråket . Det dro folk til Kristus. Mange var gatas folk, men ikke bare dem, også de som i utgangspunktet synes evangeliet er dårskap. Hva kan vi lære av dette?
Det er ikke først og fremst kristen etikk som viser Guds rike. Bergprekenens etikk legger oss alle på vektskåla og finner oss for lette . Vi kjenner oss igjen på vårt livs dilemma at vi vil, men makter det ikke. Vi lever i spenningen mellom frihet til å velge det gode, og vår udugelighet til å få det til.
Tro er ikke å drive prestasjonshandlinger for å tilfredstille Gud. Tro er å takke JA til tilbudet om Guds nærvær i vår hverdag. Det er jo den levde varmen som gir svaret på skriket etter mening og fotfeste i møte med tomheten og kynismen i vår tid.
Jeg låner noen store ord fra ”Det udelte hjerte ” av Martin Lønnebo:
”Du ser din storhet gjennom din elendighet. Tro er fritt fall, kjærlighet er å stå støtt på ingenting. Freden finnes midt i hvirvelen. Gud er der han blir sluppet inn, for han er der allerede.”
Vil du skrive e-post til Marie Aakre, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hørte Oslo Gospel Choir fra messen ”Glorie” og sangen ”Som barn i ditt hus” skrevet av Tore Aas og Hans-Olav Mørk.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon