Folk spør meg stadig om hva som er mitt beste dikt. Og hver gang svarer jeg omtrent som dette: Det er to dikt jeg først må nevne.
Det ene er et dikt jeg ennu ikke har skrevet, men tror jeg kommer til å skrive, og dette diktet er en av grunnene til at jeg fortsetter å skrive, dikt etter dikt etter dikt.
Det andre er et dikt jeg aner, elsker og drømmer om, men aldri kommer til å skrive.
Uskrevne lever disse to diktene i alt jeg skriver. Og mitt beste dikt er aldri bedre enn disse to diktene til enhver tid er. Det er filosofen og forfatteren Stein Mehren som skriver dette.
Han snakker om sine to beste dikt – de er begge foreløpig uskrevet – det ene håper han å skrive en dag, det andre innser han at han aldri vil klare å skrive – men han aner det, drømmer om det og elsker det.
Og som han sier: Uskrevne lever begge disse to diktene i alt jeg skriver. Det er altså noe som ikke finnes som gjør at det som finnes fungerer.
Hvis du har 24 eiker, kan du lage deg et drivhjul, men det er hullet i navet som gjør at hjulet kan brukes.
En dyktig pottemaker kan på dreieskiven lage de vakreste krukker, men det er det at krukken er hul, som gjør at krukken kan brukes.
Et hus har gjerne både dører og vinduer i fasaden. Men det er det at huset er hult inni som gjør at huset kan brukes og fylles med møbler og mennesker.
I kirken og i kristendommen finnes bygninger og møteplasser og ritualer. Alt dette finnes, men det er det som ikke finnes, som gjør at alt dette kan brukes og kan fungere.
Guds Ord og Guds Ånd er jo ingen ting, kan ikke finnes og legges under mikroskopet eller måles og veies. Men noe som ikke er ting, og som derfor mangler overflate, kan også være virkelig, og oppleves og kjennes.
En forelskelse, for eksempel.
Det finnes et påskebudskap som alt er skrevet i Det nye testamentet. Og så finnes det et påskebudskap som enda ikke er skrevet.
Og det handler om hva Jesus kan bety når han skrives inn i ditt liv i dag. Hva som da skjer kan du gjerne ane, drømme om og elske.
Send e-post til Karsten Isachsen ved å klikke her.
* * * *
Vi hører Kristina Jølstad Moi i den irske salmen ”Han stod opp før dagen demret”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon