Teksten er hentet fra Luk. 9, 44-45.
Det er ingen spøk å bli overlatt i menneskers hender, noe sted i verden. Menneskenes historie er full av hvor ille det kan være.
I det nord-vestre hjørne av India trengte en av de større byene vann, mye vann. En stor elv ble demmet opp og en svær innsjø ble anlagt. En rørledning ble lagt og byen var sikret vann.
Men langs den oppdemmede elven bodde det noen mennesker som levde at elven og dens fisk. Demningen tørrla elven. Hele grunnlaget for deres tradisjonelle livsform var ødelagt. Det var ingen alternativer til å flytte til landsbyen i nærheten.
Så et år ble brønnene tørre fra oktober til mai. Og det neste året skjedde det samme. Og det neste.
Men rørledningen fra dammen til byen var full av vann. Ingen i byen merket noe til tørken. Dem hadde regjeringen sørget for.
Den som kontrollerer vannet, kontrollerer menneskenes livsgrunnlag. Vann kan ikke erstattes. Derfor er vann alltid en del av maktstrukturen i et samfunn. De mektige har alltid vann. Med de fattigste er det anneledes. De kan ikke ordne seg i markedet ved å kjøpe drikkevann på flaske eller betale entreprenører for å borre etter vann.
De er overgitt til andre mennesker og deres beslutninger for å få vann. Som våre venner i en landsby i India erfarer er det lite å stole på.
Lukas forteller om Jesus som gjorde kraftfulle undre og overveldet folkemengden om Guds storhet. Men mens alle var fulle av beundring over Jesu makt, sier han i fortrolighet til disiplene:
” Merk dere det jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender”. Disiplene skjønte ikke hva Jesus mente og de turde ikke spørre ham hva det betydde. Men vi vet hva det betydde: Å bli overgitt i menneskenes hender betydde for Jesus å bli overlatt til lidelse, korsfestelse og død.
En skulle tro at Jesus, som gjorde kraftfulle undre, identifiserte seg med andre som har makt. Gjerne med de som har makt til å demme opp en elv og sikre hundretusener av mennesker vann. Det er virkelig en kraftfull gjerning! Og et naturlig selskap for en som for hele folket til å undre seg over Guds storhet.
Men slik er det ikke. Jesus vet at i møte med makten blir de fattige utlevert til lidelse og død. Det er der Jesus er. Sammen med dem. Selv utlevert. Selv fratatt livet.
Vil du skrive e-post til Atle Sommerfeldt, så kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hørte Hildegun Riise i salmen ”Den fattige Gud” skrevet av Edvard Hoem og Henning Sommerro.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon