Teksten er hentet fra Joh. 12, 42-43.
Det er noen som gjerne vil være kristne, men det blir liksom ikke noe av. De veier fram og tilbake, fram og tilbake – men kommer verken hit eller dit.
Er du kanskje en av disse? Er du en av dem som egentlig kjenner en dragning mot å være en venn og en disippel av Jesus, - men du sier det aldri, - du viser det aldri, - det får ingen konsekvenser, - og det blir aldri noe av det.
Også blant dem som møtte Jesus var det flere som hadde det slik. Om noen av dem leser vi i Johannesevangeliets 12. kapittel: …det var mange som trodde på ham, også av rådsherrene. Men på grunn av fariseerne bekjente de det ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. De ville heller ha ære av mennesker enn av Gud.
Alt som er noe verd har en pris. Bare det likegyldige skrap er gratis. Å leve som en kristen kan koste noe. På Jesu tid var det altså noen av de store i samfunnet, rådsherrene, som fryktet hva de andre ville si og mene dersom de bekjente seg som kristne. Prisen ble så høy at de ikke ville betale. Og Johannesevangeliets forfatter legger nøkternt til: ”De ville heller ha ære av mennesker enn av Gud.”
Også i dag kan noen kjenne at det koster.
- I en skolegård kan en elev bli stående alene i en ring av medelever som mobber og roper: Reserve-Jesus.
- På en arbeidsplass kan det vanke hånlige smil, noen ganger også sviende kommentarer om det latterlige i å være en kristen.
Heldigvis opplever de aller fleste kristne i Norge i dag at de hovedsakelig møter respekt og forståelse for sitt valg. Kanskje er samfunnet på dette området til og med blitt mer tolerant nå enn for en mannsalder siden?
Men fortsatt er det noen som veier på om de våger å ta skrittet. Og det er nettopp hensynet til de andre, vennene og kollegene, kanskje også ektefellen, som holder igjen. Hva vil de si? Hvis jeg bekjenner meg som en kristen, hvis jeg begynner å gå i kirken, hvordan blir da reaksjonen? Orker jeg de skjeve og overbærende blikkene? Tør jeg?
Hvis dette er din situasjon, skal du vite at Gud ser til hjertet; og der ser han sannelig litt av hvert hos oss alle. Det finnes ingen som er helhjertet for Gud, ingen som ikke kan kjenne frykten for hva de andre måtte mene og tenke? Også vårt halve hjerte og vår feige vilje er blant de ting som omsluttes av Guds tilgivelse.
Men samtidig vil jeg si: Bli tydelig på ditt eget valg! Vil du være en kristen, så vis ansikt! La det høres og sees.
Kanskje kan det være en begynnelse å gå til kirken på søndag?
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
* * * *
Ungdomskoret Reflex synger "Denne dagen er din" skrevet av Mrtin Alfsen.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon