I lyden av hans skritt, i klangen fra hans stemme, i latteren hans og i sangen er Guds bilde malt. Fra krybben der han ble lagt, fra korset der han døde, fra den tomme, forlatte graven stråler Guds herlighet imot oss, sier Dag Aakre.
Teksten er hentet fra Heb.1,1-3.
Marie var en flott dame med kloke, blå øynene. Rak og oppreist var hun. Og samtidig så tynn og skjør at jeg følte at jeg måtte være forsiktig når jeg tok rundt henne og ga henne en klem.
Marie hadde en bibel med kort og hilsener stukket inn mellom sidene. Når hun åpnet den så jeg at den var full av understrekninger. Jeg visste hvorfor. Det var for at de gode ordene skulle komme tydeligere fram. Bli lette å finne igjen. Så ikke perlene ble borte mellom alt det fine og rare og alt det vanskelige som hun ikke forstod.
Hver dag tok Marie fram sin velbrukte bibel. Hun leste og streket under. Hun gjemte på gode ord om håp og himmel. Løfter om nåde. Og alt som handlet om kjærlighet. Hun leste med glede, men også med uro. For ikke alt hun fant skinte tilbake med et nådens skjær. Iblant var ordene store og skremmende. Hun letter etter håp og fant fordømmelse. Hun søkte fred og leste strid. Den samme bibelen som bar henne gjennom tunge dager, gjorde andre dager tunge. Hva ville Gud si når hun stod for hans ansikt ved reisens slutt? Ville nåden være stor nok? Og tilgivelse dyp nok? Ville hun bli tatt imot?
Så satte vi oss ned, Marie og jeg, og snakket om Sønnen.
Om han som bar Guds bilde med seg ned til oss og gjorde Gud tydelig i vår verden. Han ga oss et nådig ansikt å se inn i. Gode ord å leve på. Solid grunn å stå på. Velsignelser å holde fast i. Så vi kan se og tro.
Bibelen er en mangfoldig bok. Ikke alltid lett å skjønne seg på. Det er som den selv sier i Hebreerbrevet:
Mange ganger og på mange måter har Gud i fordums tid talt til fedrene gjennom profetene. Men nå, da de siste tider er kommet, har han talt til oss gjennom Sønnen. Han er en utstråling av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord.
Mange ganger og på mange måter har profetene gitt oss gløtt inn i Guds hemmeligheter. Men Guds eget bilde er det Sønnen som bærer.
I lyden av hans skritt, i klangen fra hans stemme, i latteren hans og i sangen er Guds bilde malt. Fra krybben der han ble lagt, fra korset der han døde, fra den tomme, forlatte graven stråler Guds herlighet imot oss.
I gjerningene han gjorde og i fortellingene han ga oss ligger håpet om en himmel og løftene om nåde. En blind tigger får synet igjen, en bortkommen sønn vender hjem, en fordømt kvinne reiser seg og går, en korsfestet røver blir med til paradis. Det er disse fortellingene som holder evangeliet sammen. Det er historien om Sønnen som bærer alt ved sitt mektige ord.
* * * *
Oslo Gospel Choir synger "Som Herren ser sine barn" av Erik Hillestad og Tore W. Aas.