LYD OG VIDEO

Hør andakten 13/1 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Hvem vil ha vår svakhet? Det er nok av dem som vil ha styrken vår, kompetansen, humøret, kreftene, overskuddet, kreativiteten og få del i det vi måtte ha av suksess og fremgang? Men hvem vil ha nederlaget vårt, skuffelsene, usikkerheten, fortvilelsen, tårene og motgangen vår?

Vi har alle behov for å være hele mennesker. Vi har behov for å bli akseptert med hele oss både med det som er sterkt og det som er svakt. Det er godt å få bruke sine sterke sider, bidra med det vi får til og være på giversiden. Men det er ikke hele livet. Ingen er bare sterke. Ingen kan bare ta kloke avgjørelser. Ingen kan være verdensmester hver dag eller skyte innertier hele tiden.

Noen ganger blir det en åtter, andre ganger blir det en femmer, og for de fleste av oss kommer det dager da det blir skikkelig skivebom. Ikke fordi vi ville det, eller bevisst la opp til onde ting, men rett og slett fordi vi er mennesker.

Hvem vil ha våre vonde dager og bomskudd, de periodene i livet da vi ikke makter å stå og skinne og kaste glans over omgivelsene, de dagene vi føler vi mer ligner på et godt brukt stearinlys der veken synger på siste verset. Dager da vi ikke står med ryggen rak og blikket fritt, men har fått oss en skikkelig knekk og det kjennes som det er rett før det brister?

Igjen forstår jeg hvorfor evangeliet blir kalt for ”godt nytt”, når jeg leser følgende om Herren hos profeten Jesaia kap. 42: Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slokke en rykende veke. Han skal ikke bli utmattet og ikke bryte sammen….

Når Guds styrke møter vår svakhet, så støter han oss ikke bort. Han ser verdien i oss, når vi har lave tanker om oss selv. Han har mange ganger avslørt og sett hvor mye smått og puslete som kan skjule seg bak sterke fasader, og hvor mange perler som kan ligge gjemt i liv som har lukket seg igjen.

Kan Guds betingelsesløse kjærlighet til meg sette meg i stand til å være rausere? I møte med mine egne nederlag og også andres. Det ville sett ganske annerledes ut oss mennesker imellom hvis vi ga hverandre rom for helheten i livet, både styrken og svakheten. At vi kunne glede oss over hverandre når vi er i stand til å gi av vårt beste, og at vi fortsatt så verdien i hverandre i dager da vi så vidt blusser og er redde for at det svake og skjøre skal knekkes.

For meg er det en umistelig sannhet, at hos Gud er det plass for hele meg. Han vil også ha min svakhet.

Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Ole Paus synge "Det begynner å bli et liv".