I dag er den store juletrefestdagen. For i dag er det ”de hellige tre kongers dag”. Eller trettende dag jul, som dagen ofte kalles. Hos oss, ja, men for mange kristne i verden er nettopp dette selve julen. Den store festen for Jesu fødsel.
Dagen som forteller at Gud åpenbarte seg i Jesus Kristus. Gud kom til jorden i et menneskes skikkelse. Derfor blir det dagen for hendelser og historier som viser at Jesus er Gud. Han er født som et menneske til jorden, samtidig er han Gud.
Dette er altså den eldste kirkelige festen knyttet til Jesu fødsel. Den var feiret blant de første kristne før julen slik vi kjenner den, og den handler om at Jesus ble døpt av Johannes og at Gud Ånd kom over ham som en due. ”Og det lød en røst fra Himmelen: Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i.” Etter hvert ble historien om Jesu fødsel knyttet til denne dagen, med hyrdene og englene og ikke minst, historien om vismennene. Og hos oss er det ”de hellige tre kongers dag”.
Egentlig er fortellingen om vismennene merkelig. Det står ikke mye i Bibelen om dem. Der står det bare en liten historie om noen vismenn fra Østen som kom med gaver som gull, røkelse og myrra til barnet. Resten av historien har vokst frem av det man visste om vismenn fra Østen, at de var tre handler vel om at det var tre typer gaver de hadde med seg og at de skulle være konger skyldes kanskje noen vers i Bibelens salmebok som sier:”Konger fra Tarsis og fjerne kyster skal sende skatt til ham. Kongene av Saba og Seba skal komme med sine gaver. Ham skal alle konger hylle.”
Det kunne også skyldes at stjernetydere og prester i landet vismennene kom fra, også var herskere på linje med landets konger. Alle landene i dette området hadde en form for prestestyre på denne tiden. Kanskje kom de fra Persia, fra Iran. Der har de også i dag en slik blandet ledelse av landet, med president og prestestyre. Kanskje kom de fra Babylon, fra Irak.
For både i Iran og i Irak hadde de et høyt utviklet samfunn med veldig flinke astrologer, eller stjernetydere. Disse stjernetyderne kjente til jødenes tro og deres forventning om at Messias skulle komme. Så da de fikk se denne underlige og uvanlige stjernen på himmelen var de sikker på at en ny konge var født til jorden, en guddommelig konge. Og de kom for å tilbe ham.
Etter hvert ble det satt navn på dem, og vi kjenner dem som Kaspar, Melchior og Balthasar, og kunstnere har gitt dem utseende fra ulike verdensdeler. En typisk afrikaner, en asiat og en mer vestlig. De representerte også ulik alder en gammel, en middelaldrende og en ung. Mye av dette er legender som er formet ut fra den lille, bibelske historien om vismennene fra Østerland. Legender er ofte en porsjon sannhet og en porsjon diktning ut fra historie og tradisjon, og slik kan de fortelle oss mye viktig.
Sånn er det med historien om ”de hellige tre konger”. Egentlig burde vi feire denne dagen mye mer. For denne historien forteller at det ikke er noen grense for hvem som kan komme til Jesus Kristus. Jeg synes det er så flott at disse vismennene som hadde en annen tro våget å gå over grenser for å se etter det som var godt og verdifullt i en annen religion og kultur.
Historien om vismennene forteller oss at Jesus Kristus er kommet til alle, her er det ingen utenfor, alle er velkommen inn. Så uansett hva som er legender og hva som er sant, er det viktig for meg å tro at alle som samlet seg om barnet i krybben: gjetere, vismenn, Maria og Josef, englene og alle hører til i Guds familie, og at det betyr at også jeg har en plass der.
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
* * * *
.”Deilig er den himmel blå” blir framført av Sølvguttene.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon