Nå er det ikke lenge igjen! Alle fire adventslys er tent , og de siste hektiske forberedelser må gjøres unna iløpet av noen få dager.
Det er noe herlig med denne førjulstiden. For ventetid er kanskje noe av det beste som finnes. Overalt blir vi minnet om hva det er vi forbereder oss til og venter på. Jeg går nesten daglig gjennom den mest trafikkerte bygningen i landet vårt, nemlig Oslo Sentralbane- stasjon, og jeg synes det er talende og sterkt hver dag å se englene som de har pyntet hallen i Oslo S med. De henger der over alle menneskene som vandrer til og fra, og minner på en tydelig måte om hvem det var som kom med gledesbudskapet den første julen.
Og jeg synes det er sterkt med julesangene som lyder overalt . For juletonene setter følelser , minner og tanker i sving. Alle steder lyder de i disse dager; i butikker og på kjøpesentra, og det er nesten umulig å finne et sted som er fritt for juletonene.
Nylig satt jeg på et innenlandsfly, og det var sterkt å oppleve at det også der ble sunget om den ”hellige natten ” og at ”Christ the Saviour is born”. Julebudskapet har satt sterke spor i oss og i hele kulturen vår. I julen er det kristne budskapet det selvfølgeligste for de aller fleste av oss, og da er det få som skjemmes av å ta ord som himmel, hellig, fred, og frelser i sin munn.
Julen og ikke minst julesangene fremkaller mange følelser hos mange. De berører skjøre strenger og bringer fram minner, følelser og savn. Sjelden kommer klumpen i halsen tydeligere fram enn i juletiden.
På mange måter opplever jeg julen som et slags forstørrelsesglass . Et forstørrelsesglass både på egne liv og på Gud. For alt blir så mye tydeligere og klarere i julen. Familieliv og gleder forstørres og blir sterkere. Men ikke bare det gode blir tydeligere. Julen forstørrer også det som er vondt; av ensomhet, savn, sorg og sårhet.
Julen gjør også Gud tydeligere. Klarere ser vi som i en slags forstørrelse at Gud kommer nærmere,- helt nær oss mennesker og våre liv. Som i et omvendt forstørrelsesglass hvor det store blir bittelite, ser vi Gud om valgte å bli liten for vår skyld. Den allmektige i et lite barn. Ubeskyttet, liten og forsvarsløs kom Han til oss for på den måten å la jord og himmel møtes.
Kanskje det er derfor julen frembringer så mange vare følelser i oss. Fordi det handler om barn, - om barnet i oss ,- om minner om vår egen barndom, - og om Barnet som er Gud kommet helt nær .
Teksten for i dag passer godt i disse førjulsdagene. Selv om den er skrevet i en helt annen situasjon og med store ord, så inneholder den en beskrivelse av Gud og Hans godhet som vi kan kjenne nettopp i julen.Teksten er Salme 100 i Bibelens salmebok og lyder slik:
La hyllingsrop lyde for Herren, hele jorden. Tjen Herren med glede, kom fram for ham med fryd!
Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han vokter. Gå gjennom hans porter med takkesang, inn i hans tempelgårder med lovsang.
Lov og pris hans navn. For Herren er god, hans miskunn er evig, Hans trofasthet varer fra slekt til slekt.
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
* * *
Mahalia Jackson synger "Joy to the world!"
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon