Jeg vet ikke hvilke planer du har for denne dagen, men sjansen er stor for at du på en eller annen måte er i gang med å forberede deg til jul! Den uka vi nå er gått inn i er for mange den travleste uka i hele året.
Dagene er breddfulle av forberedelser som fyller oss med gode følelser og forventning. Slik kan det være. Men ikke alltid. Og ikke for alle.
For noen har dette året ført med seg så store endringer i livssituasjonen at denne spesielle tida med sine ritualer av forberedelser faktisk blir ei ekstra vanskelig tid. Andre føler kanskje at adventstida, med sine krav om forberedelser, blir mer slit, enn glede, sjøl om de ikke tør å si det høyt! Og likevel går vi i gang.
For vi vil så gjerne legge alt til rette sånn at vi kan få mest mulig ut av de feriedagene som ligger framfor oss – oppleve noen høytidsdager som virkelig gir oss noe å leve på videre utover vinteren. Jo mer vi anstrenger oss, jo større blir ofte forventningene.
Det er jammen ikke rart om en liten engstelse av og til sniker seg inn. For vi vet jo også godt av erfaring hvor skjørt dette byggverket vårt av forberedelser egentlig er. Vi kan anstrenge oss så mye vi bare vil, og likevel blir ikke alt så fint og vellykka som vi hadde tenkt oss det.
I adventstida møter vi en skikkelse fra Bibelen som hadde ordet FORBEREDELSE skrevet som en eneste stor overskrift over hele livet sitt. Han het Johannes, og ble født noen måneder før Jesus. Han skulle ”gjøre folket vel forberedt for Herren”, skriver Lukas i begynnelsen av sitt evangelium. Etter han skulle det komme en som hadde noe enda viktigere å si, enda mere å gi. Men Johannes skulle sørge for at folket var lydhør og oppmerksom når Jesus endelig trådte fram.
Johannes gjorde det, først og fremst ved å være direkte. Ved å se gjennom alle velbygde forskansninger. Ved å avsløre det som bare hadde blitt til tomme skall av fromhet, og ikke lenger tjente til noe godt. Ved å få folk til å stille spørsmål ved det livet de levde.
Når jeg tenker på Johannes slår det meg, at kanskje er det ikke så farlig om mine juleforberedelser av og til forstyrres av en vag uro. Kanskje er det det viktigste vi gjør i denne tida, - at vi våger å kjenne etter hva det er vi savner, og hva vi egentlig ønsker oss.
Kanskje er det bare slik vi kan bli virkelig lydhøre og mottakelige når jula kommer med fortellinga om han som kom og tok del i menneskenes liv, slik de er på godt og vondt. Vi trenger det for at vi ikke skal gå glipp av det viktigste av alt, nemlig å se og gjenkjenne det gode, når det plutselig er der for oss!
* * *
Halvdan Sivertsen syngen "Nord-Norsk julesalme" av Trygve Hoff.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon