Hvem har makt? Spørsmålet er det mange som har prøvd å svare på, og for ikke lenge siden kom den store maktutredningen i landet vårt som gav mye næring til tanker om det. Hvem har makt over tilværelsen og over livet ditt?
Selvsagt vil vi ønske å svare alle sammen at livet mitt styrer jeg selv. Jeg er ikke underlagt andre på slik måte at de har kommandoen. Det er sikkert sant også: Den som lever i frihet, har valgmuligheter så det holder, og vi setter den personlige friheten høyt. Det moderne mennesket vil gjerne være autonomt - det betyr at vi ønsker å være uavhengig på en slik måte at vi kan gjøre egne valg og stå for dem.
Det er flott - det er utvikler styrke, og det gjør oss motstandsdyktige. Vi kan klare oss elv, uansett. Men jeg lurer i blant på om det kan overhodet være sant for noe menneske. For meg er det i alle fall en sannhet med mange modifikasjoner: Jeg er både avhengig av andre for å fungere, og deres innflytelse over meg styrer ganske mye i mitt liv. Og det selv om jeg også vet at det er noe som er meg - som er en person med vilje, tanker og følelser som gir meg særpreg og identitet.
Vi utsettes hele tiden for et ganske stort maktapparat - som påvirker oss og styrer oss. I det ligger der ikke bare negative impulser og krefter, men handler om samspill som avleirer seg i det jeg er og den jeg er. Slik er det - vi er ikke skapt til å være alene på denne jorden. Mye godt og positivt formidles til oss og preger oss - av positive og gode krefter som beriker livet og utvider våre horisonter.
Men det er også mange krefter som vil dra oss i retninger som slett ikke har lar oss oppleve mening, kjærlighet og omsorg. Men som formidler egoisme, selvopptatthet og egodyrking som ikke bygger verken enkeltmennesker eller fellesskap.
Jesus ble konfrontert med mange krefter som ville spille han ut over sidelinjen og sette han fast, så han kunne bli tatt. Han var så annerledes og viste en slik styrke at han ikke bare forvirret, men utfordret selve makteliten i sin religiøse samtid. De som hadde posisjon til det, prøvde å kneble han, men de hadde store problemer:
Under forhøret som Pilatus holdt før han ble dømt til døden ble han spurt om han var konge. Slik står det i Johannes 18: Mitt rike er ikke av denne verden.
Han kom med en annen makt, fra et annet rike. Det hadde andre verdier: sannhet, omsorg og solidaritet. Pilatus skjønte trolig ikke hva han mente, og knapt noen andre heller. Men hans eksempel lyser fremdeles og har gjennom historien på 2000 år vært tydelig og mindre tydelig hos de som fulgte etter han.
Hvordan det i 2003 preger den som vil følge etter han, kan det være grunn til stadig å stille spørsmål om. Ethvert menneske står hver dag overfor valg til å gjør det gode eller la det være. Til å velge det onde eller la det være.
Ingen av oss vet ikke hva denne dagen vil bringe - men tror noen kan merke om verdien Jesus satte høyt, om kjærlighet og omsorg, får innflytelse over de valgene vi foretar…
Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.
* * *
Kristin Reitan synger den gamle adventsalmen "Folkefrelsar, til oss kom".
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon