LYD OG VIDEO

Hør andakten 2/12. [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Ensomhet kalles ofte for vår tids folkesykdom nummer en. Midt i et mylder av mennesker er det mulig å kjenne seg smertelig ensom, overlatt til seg selv med egne tanker, nederlag og smerte.

I blant har ethvert menneske den følelsen : Det er ingen som vet hvordan jeg egentlig har det. Det er ingen som ser inni meg - og kjenner det hulrommet av smerte og nederlag som er mitt. Ikke noen kommer utenom dette - og for noen er det en sterk og vedvarende opplevelse. Det kan gjøre syk og tappe livsmot og livsglede. Det er slett ikke alltid at andre oppdager det. Selv i de nærmeste relasjoner, i ekteskap, blant venner og på jobben kan ensomheten være et fengsel som det krever krefter å skjule, men som styrer tanker og følelser. De andre kan tro jeg er en helt annen enn det mitt ytre bærer bud om

Bak den glade og tilfredse og vellykkede fasaden er der et jeg som Prøysen i en liten barnestubb kalte for flekken inni huggu som heter JE, og som ens egen verden snurrer rundt. Ensomhet er noe vi ikke kan rømme fra, men dypest sett må finne oss i å leve med - hver og en av oss. De gangene vi makter å dele angst og smerte med et medmenneske, kan det lette og kaste lys inn. Men ofte orker vi ikke, eller erfarer at vi likevel ikke blir forstått.

Troen på Gud hjelper meg når ensomheten blir knugende. Når jeg kjenner at dette er jeg helt alene om - ingen vet hvordan det er å være meg - da er troen på at Gud ser og vet en hjelp til å holde ut og se fremover. Ordet fra bibelen som vi får med oss inn i dagen er dette fra Salme 102: Han vi lytte til fangenes sukk….

Noen er fange og er fratatt sin frihet, både i vårt land og i verden. Jeg kan knapt ane hvordan det er. Men jeg stoler på at Gud ser ethvert menneske, uansett hvordan livet er. De som andre lett overser eller forakter eller ser ned på, de ser Gud. Han vet om dem og bryr seg om dem. Og han hører de sukkene som går fra dem som er utenfor de fleste fellesskap.

Det er mulig å kjenne seg fanget selv om jeg kan gå hvor jeg vil og foreta egne valg. Fengselet kan være egne tanker, bitterhet og angst. Det kan være tunge relasjoner jeg ikke kommer ut av, eller stengte muligheter for nyorientering - jeg ser ingen frihet.

Gud lytter til fangenes sukk - det betyr at han både hører og ser og er å regne med. Du er aldri helt alene! Du er ikke overlatt til deg selv - om du kjenner det slik.

For Gud er den som ser og hører og vet…..

Advent er lys. Men det skinner ofte gjennom andre mennesker!

Advent kan være bare travelhet - preget av alt vi skal rekke- men trenger ikke være det? Hva om du tenkte på om det var en du møter i dag som du på en særlig måte kan gi din positive oppmerksomhet, så han eller hun kjenner seg hørt og sett? Det kan bety den store forskjellen i dag.

Da er du med på å bringe lyset videre…

Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.

* * *

Grimstad kammerkor synger "Ensom har du aldri vandret".