Teksten er hentet fra Hebreerbrevet, kap. 3, 12-14.
Merkedager er blitt så populære igjen. Etter den gamle listen over merkedager, er 21. november en Maria-dag.
Det er dagen da hun skal ha blitt overgitt til tempelet som treåring av sine foreldre Joakim og Anna. Det er en sikker påminnelse om at nå nærmer vi oss den store julefortellingen hvor jo Maria kom til å spille en så avgjørende rolle.
Jeg kunne imidlertid tenke meg at vi i akkurat i år kalte dagen i dag for oppmuntringens dag. Og det skyldes det tekstordet som er satt opp for dagen. Det er hentet fra Hebreerbrevet og lyder:
”Dere skal oppmuntre hverandre hver dag, så lenge det heter i dag”. Det er ikke noe dårlig navn på en lys Maria-dag nå midt i de ofte tunge og mørke novembermorgenene.
21. november – oppmuntringens dag. Smak litt på det!
Å få oppmuntringer i hverdagen, er med på å gjøre den lysere. Det tror jeg mange av oss kan fortelle om. Noen uventede godord kan forandre en dag.
Oppmerksomhet der du vanligvis blir oversett. Varme i stedet for kulde. Godhet i stedet for kritikk.
Ofte dreier det seg om de helt små tingene: En blomst. Et kort. En telefon. – En enkel, velvillig replikk. Et blikk.
Tenk om fredag 21. november kunne bli en sånn oppmuntringens dag. En påminnelse om hvor godt det er med oppmuntring.
Hvor viktig det er. For den som får en oppmuntring – og faktisk også for den som gir en oppmuntring. Og ser vi det, ja, så kan det hende at det ikke blir med denne ene dagen, men kan bli noe for de andre dagene også.
La oss starte i dag, den 21. november, å gjøre den til en oppmuntringens dag.
Ideen om en slik dag kom altså fra et brev i det nye testamentet, fra Hebreerbrevets tredje kapitel.
Men her er sammenhengen ikke bare en generell oppfordring til å oppmuntre hverandre, men det dreier seg om oppmuntring til å holde fast på troen.
For det er lett å glemme denne forankringen i livet, viser brevets forfatter oss.
Ja, hele brevet kan leses som en eneste stor oppmuntring til se den ressursen som troen på Jesus Kristus er.
La oss ta med et par slike oppmuntringer i den litt opphøyde og spesielle stilen som preger dette brevet – på denne oppmuntringens dag:
Om Jesus sier han: ”For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha medlidenhet med oss i vår svakhet men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd.”
og fortsetter: ”La oss derfor tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid!”
Og etter å ha tatt fram oppmuntringen som ligger i fortellingen om gamle og nye trosvitner oppsummerer brevets forfatter:
”Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynge.. med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus!”
Og det som binder det hele sammen er den kilden som de gode oppmuntringene har for alle dager – også den 21. november 2003:
”Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja til evig tid!”
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon