LYD OG VIDEO

Hør anakten 19/11 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra 2. Kor. 2, 5-11.

Det er interessant å lese gamle brev. Vi har en samling slike i Det nye testamentet. De fleste har Paulus skrevet. Det inneholder ikke mye pikant stoff, for det er ikke private brev.

Men de er personlige – og de fleste av dem går inn i en situasjon vi ikke kjenner i detalj. Derfor sitter vi ofte igjen med spørsmål: ”Hva har Paulus egentlig ment?”

Eller som i dag: ”Hvem er det Paulus egentlig skriver om?”

For i dag skriver han som har vært årsak til sorg i menigheten i Korint. Tenk om vi hadde visst litt tydeligere hvem han hadde gjort eller ment som skapt sorg.

Det må ha vært ganske alvorlige saker, for han hadde fått en eller annen form for straff. Kanskje var han blitt irettesatt i andres påhør, kanskje hadde han blitt fratatt tillitsverv eller satt utenfor nattverdfellesskapet.

Vi vet ikke. Men det anliggende Paulus ønsker å bringe fram når han skriver om denne mannen, for det går fram av sammenhengen at det dreier seg om en mann, det er det tydelig. Der finnes det ingen tvil:

Nok er nok. Nå er tiden inne for å tilgi og å trøste. For han må ikke bli helt knust av sorgen. ”Derfor ber jeg dere om å møte han med kjærlighet!” avslutter Paulus.

Dette lille tekstavsnittet i begynnelsen av 2 Korinterbrev åpner for meg et stort vindu ut i vår verden og ut i vår hverdag.

For det dreier seg om de viktige prosessene der noe går galt mellom mennesker.

Om vilje til å gå inn i en vanskelig situasjon, til å gjøre opp, til å sone – men også vilje til å forsones, til å legge bak seg, til å bygge videre – eller for å knytte an til Paulus måte å uttrykke seg på: det dreier seg om å gi kjærligheten rom!

Når tankene mine beveger seg inn i slike temakretser, melder det seg nesten umiddelbart et navn og et ansikt. Jeg hører en stemme – med særegen afrikansk-engelsk aksent og klang. Det er stemmen til Nelson Mandela.

Den vi ikke hadde hørt på årevis, fordi han satt i fengsel. Stemmen til en mann en hel nasjon var opplært til å se på som en farlig terrorist.

Som så endelig en dag sto på fengselstrappen og talte, ikke om hevn og gjengjeldelse, men om sannhet – og om forsoning og om fellesskap.

Jeg vet ikke om Mandela hadde lest 2 Korinterbrev ofte i cella si, men hans – og mange andre svarte sør-afrikaneres måte å møte det hvite mindretallet på etter frigjøringen – kan stå som en moderne kjempeillustrasjon på det Paulus skriver.

Sør-Afrika og verden ble spart for et blodbad. Hevnen og hatets kjede ble brutt.

Og det visste Paulus egentlig mye om selv. For han hadde forfulgt de kristne. Intenst og voldsomt.

Men så ble han møtt med nåde og kjærlighet. Direkte, fra Jesus selv! Det oppgjøret forandret livet hans. Og hans tjeneste ble etter det en forsoningens tjeneste.

Å lese gamle brev kan gi mye og tenke på – og gi inspirasjon og kraft til vår hverdag – akkurat der vi er.

Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.