LYD OG VIDEO

Hør andakten 14/11 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

For noen år siden var jeg på Patmos. Det var underlig å stå inne i den grotta som Johannes angivelig skal ha vært i da han var forvist til øya.

Her, tenkte jeg, var altså Johannes… Jesu yngste disippel – kanskje var han bare sytten år den skjærtorsdagen da nattverden ble innstiftet og han lente hodet sitt trygt mot Mesteren. Noen dager senere knustes hans hjerte da Jesus døde på korset. Ikke mange ukene etterpå møttes de to igjen og Johannes spiste frokost på stranden sammen med sin oppstandne Herre og resten av disippelflokken. Det ble et langt liv i Herrens tjeneste.

Johannes ble eneste av disiplene som i følge tradisjonen, ikke led martyrdøden. Deler av alderdommen tilbrakte han altså som fange på Patmos. Tradisjonen forteller at han seinere slapp fri og dro tilbake til Efesus der han tidligere hadde vært menighetsforstander. Erfaren, vis og med lengsel etter å møte sin Herre igjen. Johannes skrev. Sine åpenbaringer på Patmos – sitt evangelium og sine brev i Efesus.

Til menighetene. Det må ha vært underlig for Johannes å se at det som engang var en liten flokk av Jesustilhengere, slett ikke døde hen etter den utrolige påsken i Jerusalem: Flokken hadde bare vokst og vokst… han hadde fulgt dem – i glede og i mye smerte. Gjennom en kristendomsforfølgelse som kostet mange livet; Fornekt – eller dø.

Nå skrev han – til dem han selv hadde fått lede til tro og som han kalte sine barn. Han skrev til de voksne – fedrene – som selv skulle hjelpe sine barn igjen å vokse. Som skulle gi videre en tro som hadde kostet dem mye. Han skrev til de unge. Han visste at de evnet. Dere er sterke, skrev han – og tenkte kanskje tilbake til sin egen ungdom. Han var sterkere enn han selv trodde og omgivelsene ante, den unge Johannes.

Styrken hadde han hentet der han nå rådet alle han kjente omsorg for, til å hente den: I Guds Ord. ”Guds ord blir i dere, og dere har seiret over den onde, var hans tillitsfulle profetiske hilsen; Hold dere nær til Gud, er det som han sier. Kjenn Ordet – så kommer også dere til å holde ut. Det var hans egen erfaring.

Johannes visste at Herren var trofast – men han visste også at han på sin egen vandring hadde måtte samarbeide med Guds trofasthet. De skulle takke Gud for ungdom og styrke – men ikke stole på at de ved egne anstrengelser skulle mestre livet. Hele tiden handlet det for ham om å velge en plass nær Jesus: Nær Jesus under nattverden.

Nær korset. Først ut av båten, løpende mot Jesus etter den mislykka fisketuren på Genesaret. Nær Ordet – som han selv betegnet Jesus som i sitt evangelium – gjennom et langt, kampfylt liv. Så er det et kall til oss i dag; Enten vi er unge eller eldre: Du og jeg kan hente det vi trenger for våre liv – og for evigheten - ved å holde oss nær Ordet Jesus. Og det ordet han har gitt oss - Bibelen – må være en del av våre liv for at vi skal kunne seire over det onde.

Vil du skrive e-post til Tonje Haugeto Stang, kan du gjøre det her.