LYD OG VIDEO

Hør andakten 11/11 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra 1. Mos 16, 6-14.

Vi snakker i våre dager mye om å oppleve seg sett. Det betyr at vi får tilfredstillende oppmerksomhet, at vi blir lyttet til, at noen lar oss forstå at de er oppriktig interessert i oss.

Kanskje til og med – innimellom – at vi sitter igjen med en opplevelse av at noen avslørte noe ved livet vårt som vi synes det er greit at de oppfattet – selv om vi selv ikke hadde mot til å sette ord på det. Akkurat da. Det er godt å møte mennesker som ”ser oss”. Som har inngående linjer og ikke bare er ute etter å eksponere seg selv…

Jesus har haugevis med inngående linjer. Da den svenske forfatterinnen Marianne Fredriksson skulle beskrive personen Jesus i en av sine romaner, presenterte hun ham som ”det eneste virkelig seende menneske i verden”.

Han er nemlig en som ser folk. Oppriktig interessert i hvert eneste menneske. Da Hagar i det gamle testamentet hadde møtt Gud og i etterkant oppsummerte hvem hun hadde vært sammen med, forteller Bibelen at hun gav ”Herren, som hadde talt til henne, navnet: ”Du er Gud som ser”… Fordi Gud følger vår vei uansett hvor den måtte gå.

Hagars vei gikk ut i ørkenen. Hun rømte dit; Såret, slukøret og med ikke helt klok egeninnsats i bagasjen. Hun var dessuten blitt gravid – uten at det var helt planlagt - og hun hadde kommet på kraftig kant med sjefen sin. Vi kan trygt si at det hadde hopet seg opp for Hagar.

Bildebruken i fortellingen om trellkvinnen fra Egypt er sterk: Det blir ofte ørken ut av det når vi rømmer fra ubehagelige situasjoner og velger å stikke av uten å møte verken mennesker eller Gud på ”flat mark”, for å si det sånn. Men Gud ser Hagar i ørkenen; Han ser bak den aktuelle situasjonen, han lytter til tankene, følelsene og hjertet hennes – og han er totalt innstilt på å gi henne verdigheten tilbake. Derfor nærmer han seg forsiktig, selv om målet med tilnærmingen er helt klart. Sånn er Gud.

Han ser deg og meg i dag. Ingen ser som han… Ingen er mer interessert, mer årvåken for våre behov – mer klar over alle bakenforliggende og underliggende situasjoner og sår og hva det måtte være… Gud ser med øyne og et hjerte som forstår – til bunns. Og så gir han kloke råd. Hagar måtte snu, gå tilbake og rydde opp. Det ga henne et nytt liv. Ikke noe enkelt råd, men et råd fullt av himmelsk – og evig – visdom.

Det nulla henne ikke ut… Det satte henne fri. Fordi det å ha møtt den virkelig seende, ga henne mot til å face livet… Derfor undret Hagar seg i etterkant; ”«Har jeg her virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?»

Det er der vi kan få starte denne morgenen…Sette oss ned og la Gud se oss. Den eneste virkelig seende – han som ser våre hjerters innerste tanker, hele vår fortid, alle følelsene våre, alle lengslene og håpene vi bærer på.

Det som gleder oss og det vi er flaue over. Han vil møte oss om det er bare er ørken omkring oss – og han vil vise oss en vei videre. Ikke dypere inn i ørkenen, men ut. Ingen enkel vei kan hende – men en rett og en viktig vei. Slik kan hver dag – også denne - bli et vendepunkt for oss. Og vi kan også ”få se et glimt av ham som ser” oss.