Tekst er hentet fra Jesaja 49, 8 – 10.
Nå er det bare noen dager til den store cupfinalen i fotball. Rosenborg skal møte Bodø Glimt. Cupfinaler er alltid spennende. Når er jeg så heldig at jeg som generalsekretær i en misjonsorganisasjon også skal få arbeide med fotball.
”Fotball krysser grenser” er et prosjekt Misjonsalliansen har i Bolivia. I et land hvor fotballen står meget høyt i kurs, ønsker organisasjonen gjennom dette prosjektet å legge til rette for at fattige barn og unge skal få fotballbaner å spille på, gode trenere og gode miljøer. Målet er å få de barna og de unge som lever på gaten av å tigge, og som preges av store rusproblemer, inn i sunne miljøer. Prosjektet frontes i Norge av fotballspilleren Jostein Flo, med støtte av Norges Fotballforbund, Strømsgodset og en rekke andre fotballklubber.
Det gjorde et sterkt inntrykk på Jostein Flo og daglig leder i Strømsgodset da de besøkte storbyen El Alto utenfor La Paz og så alle de fattige ungdommene, og ikke minst skopusserne. De er lavest på rangstigen og som regel ruset. De sitter og sniffer inn fra poser med flytende lim. Vi deltok på en gudstjeneste for skopusserne.
Det stinket lim og alkohol i kirkerommet. Ungdommene satt med masker fordi de ikke ville bli gjenkjent. De representerte bunnen i samfunnet. Disse er det Jostein Flo og andre fotballkjendiser vil være med å gjøre noe for. Det var ikke bare Jostein Flo som ble berørt da lovsangen lød i den kirken.
Presten som talte, kjente hver enkelt av dem og brukte tiden sin til å hjelpe dem ut av elendigheten. I preken sin tok han utgangspunkt i Salme 23 i Bibelen. Og jeg datt nesten av stolen og fikk hakeslepp da han begynte å lese: ”Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til hvilens vann… osv.” At han våget å lese en slik tekst til mennesker som ikke eier noen ting. Til de fattigste blant de fattige.
De unge lyttet. Presten talte slik at det var jeg, gjennompreget av den vestlige velstand som jeg er, som kom til kort. Jeg som forbandt uttrykket ”mangler ingen ting” utelukkende med materielle ting. Jeg som ikke kan høre denne bibelske salmen uten å tenke på materielle goder, fremgang og fysisk velvære. Nei, sa presten. Det er noe som er enda viktige. Det er å ikke mangle det som kan bære et menneske også i motgangen.
Den som Jesus er hyrde for, han får den styrke som trengs for dagen, den freden som kan fylle et hjerte med lovsang tross de ytre omstendigheter og den nåden som gir åndelig hvile i hverdagen om den ellers er hard. Presten kjente de unge og talte rett inn i deres hverdag uten å ta deres situasjon lettvint. Tvert om, han tok dem på alvor. Og så lød lovsangen. Vi norske måtte tørke bort tårer i glede, - og i skam.
Andaktsordet vårt i dag er et slikt ord som lett kan misforståes av oss som lever i et velferdsamfunn og i et av verdens rikeste land. Som en profeti om det som skal komme lyder det innbydende og vakkert:
”Så sier Herren: Jeg bønnhører deg i nådens tid og hjelper deg på frelsens dag. Jeg har formet deg og gjort deg til en pakt for folket, for at du skal reise landet på fote og skifte ut eiendommer som ligger øde, og si til fangene: "Gå ut!" og til dem som er i mørket: "Kom fram!" De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder. De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete skal skade dem. For han som har barmhjertighet med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell. ”
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon