Tekst er henter fra Hebr. 12, 1- 3.
Det er noen inntrykk i livet som er sterkere enn andre, og som setter varige spor i ens liv. Et slikt minne har jeg fra Øvre Telemark et sted. Den gangen var jeg en ung gymnasiast. Skolelaget hadde eget kor, og vi besøkte et bedehus i Telemark. Mer enn 20 unge sang og vitnet. Vi hadde hele programmet den kvelden.
Det ble sikkert sagt mange dumme ting, og nidkjærheten for evangeliet var sikkert meget stor, mens skjønnsomheten var desto mindre. Jeg husker ikke så mye av det vi sa og gjorde. Det jeg husker var, at da vi var ferdige og møtet egentlig skulle være slutt, så reiste det seg én, som for oss unge virket meget gammel. Han kom opp til oss unge som sto på plattformen, og så sa han omtrent dette:
”Takk for alt det dere har sunget og sagt til oss i kveld. Nå vil jeg si dere unge noe. Jeg er en meget gammel mann, og jeg har levd et langt og prøvet liv. Det kan vennene her på bedehuset bevitne. Mye sykdom og død har rammet min familie på en vond måte. Jeg vet hva motgang er for noe. Da jeg var på deres alder gav jeg mitt liv til Gud. Nå er jeg gammel. Men jeg kan si med Moses: Det er ingen som Gud.
Han har vært nær hos meg i alle dager, hjulpet meg og trøstet meg. Han har ikke fjernet sykdom, død og lidelse, men har hjulpet meg igjennom. Venner har sviktet meg, men aldri Gud. Kjære unge venner, hold dere nær til Gud. Jeg har prøvet ham gjennom et langt liv, og jeg kan ærlig si: Det er ingen som Gud. Han er trofast og god.”
Jeg tror at få av oss som var med på den turen glemmer det vitnesbyrdet. Først og fremst fordi det var så ærlig. Dernest fordi det var en som hadde prøvet både livet og Gud gjennom mange år, som sa det. Vi trodde ham. Han visste hva han snakket om når han sa: Det er ingen som Gud. Det handler om den prøvede tro.
Andaktsteksten vår i dag sier det slik: ” Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone.”
Jeg tror at den eldre mannen i Telemark var en del av denne skyen av vitner, som har omgitt meg for å hjelpe meg mot målet for livet mitt. Forfatteren av andaktsordet vårt nevner alle trosheltene, slike som Abraham, Isak, Jakob og alle de andre kjente navnene fra Det gamle testamente i Bibelen. Men du har sikkert andre i tillegg.
Mennesker som står frem for deg som dine troshelter og forbilder. Mennesker som gjennom livene sine har vist deg hva troen betyr. Kanskje er det en god mor? Bibelen anbefaler oss å legge merke til slike mennesker, og så etterfølge deres tro og livsførsel. Ikke fordi de er fullkomne og vellykkede, men fordi de har noe å si oss om troens liv med Gud. Kanskje kan de si oss noe om hvor viktig det er å gjøre som andaktsordet sier: Legge av de byrdene vi bærer på, ikke minst synden som henger så fast ved oss, legge det hele av i tilgivelsens lys hos Gud.
De som har gått troens livsløp før oss, var ikke helgener, men benådede syndere. Lik dem skal også vi få leve livet vårt i oppgjør og tilgivelse med troens blikk festet på Jesus.
Det er han som er vårt håp og vår redning. Det er han som er veien til det gode landet. Det er Han den gamle Telemarkingen ville vise oss unge som det beste og sikreste holdepunkt i tilværelsen. For det er ingen som Gud !
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon