LYD OG VIDEO

Hør andakten 31/10 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Matteus 5, 13-16.

Noen barn er brune som et nystekt brø’ - Noen barn er gule, noen barn er rø’

Noen barn er hvite, noen nesten blå - Meget er forskjellig, men det er utenpå

- skrev Jo Tenfjord.

Den barnesangen vokste jeg opp med. Den har mange vers og ga meg spennende bilder av hvordan verden var hos de andre, de som bodde langt langt unna meg.

Sangen skapte en nysgjerrighet, som ennå ikke har gitt seg. Mye var forskjellig, men siste linje i hvert vers sa enten at forskjellen bare var utenpå, eller at inni var vi like. Rimelig like er vi nok, alle vi forskjellige, inni. Menneskekroppene fungerer omtrent likt uansett hvor vi kommer fra.

Men hvorfor er det viktig at vi er like inni, eller at forskjellene på oss BARE er utenpå? Vi er jo ikke like inni. Livet har gitt så uendelig forskjellige erfaringer at vi ikke er like inni, ikke noen av oss.

Og godt er det! For menneskenes rikdom ligger i at vi er forskjellige. Vår verdi ligger IKKE i at vi er like, men i alle forskjellene oss imellom. Menneskets verdi ligger i det at vi ER. At vi finnes rett og slett. Og min tro roper at hver og en av oss bærer en bit av Guds bilde. Dét gjør oss viktige, forskjellige og unike. Hadde vi vært like, hadde Gud vært liten. Guds bilde hadde vært oversiktlig og Gud overkommelig.

Det er mange som gjerne vil mestre Gud. Som gjerne vil ta Gud i eie, som vil begrense mangfoldet, som vil skape en orden bare noen eier. Taterne, romanifolket, og samene bærer en historie i dette landet som handler om at noen på Guds vegne ulovlig satte grenser for livsutfoldelse. Tanken var likhet og enhet og samfunn. Men fargene ble borte. Noen satte en altfor liten ramme på bildet av Gud.

Det finnes fortsatt politiske strategier og mennesker med makt som gjerne vil sette ramme rundt mangfoldet. Som vil fortelle oss andre hvem som er de gode og hvem som er de onde. Det er forførende, men også blasfemisk. Det er bare Gud som kan snakke sånn om menneskene. Og den som tar Guds plass spotter Gud. Vi skal vokte oss vel for det.

Men Gud lar seg ikke bruke. Gud gleder seg over sitt skaperverk og kaller oss alle ut i lyset. Jeg vil se, sier Gud. Tenn lyset, vis dere fram, gå opp på fjellet, la alle se. Sett smak og farge på verden og ta vare på mangfoldet.

Fra bergprekenen leser vi: Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Vil du skrive e-post til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.