Vi leser fra 1.Joh 4:17-21: ”Kjærlighetens mål med oss er at vi skal ha frimodighet på dommens dag, for vi er slik som han er, midt i denne verden. I kjærligheten finnes det ikke frykt, den fullkomne kjærligheten driver frykten ut. For frykten har straffen i seg, og i den som frykter, er ikke kjærligheten fullendt.
Vi elsker fordi han elsket oss først. Om noen sier at han elsker Gud, men likevel hater sin bror, da er han en løgner. For den som ikke elsker sin bror som han har sett, han kan ikke elske Gud som han ikke har sett. Og dette er det bud vi har fra ham: Den som elsker Gud, må også elske sin bror.”
Slik lyder Herrens ord.
”Vi elsker fordi han elsket oss først.” Det er nøkkelen til hele budet om å elske Gud, og å elske sin bror.
Den store utfordringen Gud ga, var at vi skulle elske Herren vår Gud av hele vårt hjerte og hele vår sjel, og elske vår neste som oss selv. Problemet var bare at vi ikke hadde evnen til en slik kjærlighet i oss, så det hele ble et håpløst krav.
Det er her Guds løsning stråler imot oss: Vi elsker fordi han elsket oss først! Rekkefølgen er viktig: Det Han gjorde på sitt eget initiativ skapte et helt nytt utgangspunkt. Det umulige var blitt mulig!
Guds kjærlighet er essensen i evangeliet. ”Så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne…” Kjærligheten starter hos ham, ikke hos oss. Det er Gud som er aktiv, det er Han som er subjektet. Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv. Vi hadde ikke noe med det å gjøre, Kristus tok vår plass og representerte alle mennesker. Derfor kunne Gud skape forsoning ved en handling med Kristus.
Det var derfor Gud snudde ryggen til Jesus da han hang på korset, så Jesus måtte rope: ”Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?” Jesus ble gjort til synd for oss, derfor rammet Guds vrede ham. Dermed kunne vi gå fri!
Det eneste vi kan gjøre, er å ta imot det. Frelsen er fullført, Gud har gjort det i Kristus. Derfor blir hele spørsmålet: Hvilken stilling tar vi til Jesus Kristus? Han er vårt eneste håp, ingen kommer til Faderen uten ved Ham.
Hvis vi tar imot denne utrakte hånden, skjer det fantastiske at Guds kjærlighet flytter inn i oss. Vi elsker fordi Han elsket oss først. Vi blir så ett med hans kjærlighet at teksten sier at ”slik som han er, slik er også vi, midt i denne verden.”
Denne kjærligheten driver frykten ut. Frykten for straff er borte, vi vet at straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred. Denne kjærligheten gjør at vi til og med har frimodighet på dommens dag, og det er ifølge denne teksten selve kjærlighetens mål.
Den som har tatt imot denne kjærligheten, får full frifinnelse på dommens dag. Johannes evangelium 5:24 sier: ”Den som hører mitt ord og tror på ham som har sendt meg, har evig liv og KOMMER IKKE FOR DOMMEN, men er gått over fra døden til livet.”
Dette er gode nyheter for hver den som tror, og en fantastisk mulighet som står åpen for hver den som vil ta imot.
Vil du skrive e-post til Åge Åleskjær, kan du gjøre det her
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon