Det er et ord vi aldri hører i kirken lenger. Og det er ordet fortapelse. Jesus snakket ofte om det. Han snakket om muligheten til å gå fortapt. Han snakket om fortapelse. Men det er i Den norske kirke blitt et spedalsk ord, og det har vært sånn siden 1950-årene.
Da hadde jo en av de heiteste debattene vi har hatt i Norge noen gang, den såkalte ”helvetesdebatten”, fordi Ole Hallesby – professor på Menighetsfakultetet – hadde talt i radio og sagt at du – hvis du plutselig faller død om nå – og ikke er omvendt, så kan du falle rett i helvete. Det ble for sterkt for folk.
Og det var særlig biskopen på Hamar, Kristian Schjelderup, som tok til motmæle og sa at han fant ikke noe rom for evig fortapelse og evig pine innenfor rammen av Guds kjærlighet. Den debatten engasjerte sinnene rundt i Norge i en grad som jeg ikke har sett maken til siden.
Det Dagbladet aldri skrev, det var at Kristian Schjelderup og Ole Hallesby privat var nære venner. Det var et vennskap som ble til under krigen da de satt sammen i tyskernes fangeleir på Grini. Det var et vennskap som varte livet ut. Og når Ole Hallesby var på hedemarken, overnattet han ofte i bispegården på Hamar hos sin gamle venn, Kristian Schjelderup.
Jeg lærer av det at det går an å være teologisk dypt uenige og samtidig bevare et godt personlig vennskap.
Men ordet fortapelse har jeg aldri skjønt selv. Jeg spurte en av lærerne det siste året jeg studerte teologi, - hva betyr det? Jeg skjønner det ikke! Og jeg glemmer aldri hva han sa: ”fortapelse,” sa han, ”det er hvis et menneske klarer å gå gjennom hele sitt liv uten å behøve og benytte Guds godhet og barmhjertighet.”
Det er et svar som er til å få forstand av. Fortapelse er altså ikke å være uheldig i en lottotrekning til slutt. Nei, det handler om hele livsløpet. Poenget er om jeg bruker evangeliet eller ikke bruker det. Om jeg lever av Guds nåde eller ikke lever av Guds nåde.
Rolf Jakobsen skriver: ”Guds hjerte vet vi ikke. Men vi vet noe som overstrømmer oss. Som et regn over hendene. Hans øye ser vi ikke. Men vi ser usynlig lys over alle ting som i sommernatten. Hans stemme hører vi ikke. Men vi finner veger over alt. Og spor i hjertene. Og stier med lavmælt lys.
Vil du sende e-post til Karsten Isachsen, så kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon