Arkeologer i Egypt har funnet flere tusen år gamle blomsterfrø i pyramidene. Frøene ble sådd i god jord, og noen av dem var spiredyktige.
I mitt første presteår ble jeg godt kjent med en dyktig skolemann. Han var fra Vestlandet, han var fargerik i sin ferd og i sitt språk. I mitt andre presteår ble mannen fra Vestlandet kreftsyk. Jeg ble tilkalt til hans dødsleie.
Da jeg steg inn i sykeværelset, trodde jeg at jeg hadde gått feil, fordi jeg kjente ikke igjen mannen i sengen. Han vendte hodet på puten, så på meg og smilte. Da så jeg at det var ham. Men sykdommen hadde forandret ham og redusert ham.
”Kom og sett deg,” sa han og pekte på stolen ved siden av hodeputen. ”Jeg har i hele dag ligget og drømt om at jeg kunne få se Vestlandet enda en gang. Barndommens fjell og fjorder. Men det er nok for sent. Jeg dør om kort tid.”
Han sa det nøkternt og rolig. Han var ingen gammel mann. Men hans liv var snart levd ferdig.
”Jeg har bedt deg komme, fordi det har ligget en svart sky på min himmel i mer enn 30 år. Den har aldri blitt borte. Tiden leger kanskje alle sår, men ikke alle synder.”
De neste minuttene fortalte han om feiltrinn i unge år, som han ikke hadde glemt og som han ikke hadde sluttet å bebreide seg selv for. Jeg husker ikke lenger hva det var. Bekjente synder har ingen bevaringsverdi. De er vel verdt å glemme.
I mine presteår har mennesker fortalt om ulike små og store livsnederlag. Det føder i meg aldri forakt, men alltid respekt.
Noen mennesker vedstår seg sitt liv, også nattsidene. De er de modigste, de tapreste, de beste.
Han spurte om det var nåde å få. Jeg la min hånd på hans feberhete panne og tilsa ham alle hans synders nådige forlatelse – både de han her hadde nevnt og de han hadde glemt - i Faderens, sønnens og Den hellige ånds navn. For Jesus har sagt at slik skal vi gjøre.
Da jeg løftet hånden bort, var han forandret. Feberen var drevet bort i noen sekunder, øynene var varme og glade av nyslått glede, og han sa: ”Det er ufattelig. I mer enn 30 år har dette margstjålet mitt mot og redusert min selvrespekt og livsglede, og på et par minutter er synden sonet og smerten borte. Jeg er fri og glad.”
Han så mot taket mens han snakket, men så snudde han ansiktet mot meg: ”Jeg har nådd avslutningen på mitt liv. Det er kort tid igjen. Du står ved starten av din prestetjeneste. Kan du ikke love meg at du en gang iblant når du blir minnet om det, forteller mennesker hva vi to har opplevd. Og hvisk til dem så innbydende du kan at de ikke som jeg venter til siste time med å bruke Guds godhet. Hadde jeg ryddet allerede den gangen dette skjedde, hadde jeg levd hele mitt voksne liv under en mykere og lysere himmel.
Nådeordene fra Jesus er spirekraftige. De har gjennomslagskraft. De forandrer, forvandler og fornyer.
Min ven lukket øynene og ble liggende stille lenge. Så hørte jeg som et svakt sus fra hans lepper: ”Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, for mine øyne har sett din frelse!”
Noen timer senere døde han. Han kunne sin Bibel. Han kjente ordene han siterte fra Lukasevangeliets andre kapittel. Nå hadde han også brukt Guds nådesord, som er like spirekraftig og virkningsfulle 2000 år etter at Jesus sådde dem.
Vil du sende e-post til Karsten Isachsen, så kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon