Teksten er hentet fra 2. Mos. 14, 19-22.
For en tid tilbake var jeg i St. Paul katedralen i London. I katedralkiosken hadde de noen små, nydelige englenåler til salgs. På lokket av eskene stod det ”Your Guardian Angel” – din Skytsengel. Jeg kjøpte to – til mine svigerdøtre – jeg tenkte de kunne trenge det med meg som svigermor. Det er ikke så ofte vi snakker om engler, i alle fall ikke i vår sammenheng. I grunnen er det ganske rart, for Bibelen er jo full av historier om engler.
Ja, faktisk forskjellige sorter engler, men særlig Guds engler og deres nærvær i viktige hendelser gjennom hele bibelhistorien. Engelen Gabriel fortalte Maria at hun skulle bli Jesu mor, og etter Jesu død og oppstandelse var det engler i Jesu grav som fortalte at han hadde stått opp. Vi tenker kanskje mest på engler i forbindelse med jula, da pynter vi med dem overalt.
Men også i dag finnes det mennesker som kan fortelle om erfaringer med engler i dagliglivet. De regner med dem som en viktig og naturlig del av livet sitt. Noen har til og med et nærmest personlig forhold til sin engel. Og gjennom møter med kristne tradisjoner som er litt forskjellig fra min har jeg lært at englene, ja, de må vi regne med.
Guds engler er her for å beskytte oss mot det onde og lede oss gjennom det som er vanskelig. Vi tror også det som står i Salmenes bok: ”For han skal gi sine engler befaling om å bevare deg på alle dine veier.”
For meg – ut fra min bakgrunn – er det nok heller sånn at jeg ikke snakker så mye om engler, men jeg bare regner med at de er der. Det er en del av hele Guds omsorg for mitt liv. Både gjennom det som er godt og gjennom det som er tungt og vanskelig. Likevel er det ikke alltid så lett å forholde seg til det. En ting er at jeg ikke ser engler, en annen ting er at jeg ikke føler dem heller. Men kanskje er det med meg som det var med Israelsfolket da Moses ledet dem gjennom ørkenen. Da de skulle gå gjennom Siv-sjøen byttet Guds engel plass, han gikk ikke lenger foran, men etter folket. Noen ganger tror jeg at min engel også er slik. Bak meg, slik at jeg ikke ser, men at jeg likevel er beskyttet.
Uansett hva vi tror om englene, så er de et uttrykk for at Gud er hos oss og vil beskytte oss. Det betyr ikke at vi slipper unna vanskeligheter, det betyr ikke at vi bare gjør det rette, men det betyr at Gud er nær og vil oss vel i alle livets situasjoner. Derfor synes jeg Salme 139 uttrykker dette på den aller beste måten: ”Herre, du ransaker meg og kjenner meg. Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker. Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt. Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg. Det er for underfult til å skjønne, det er så høyt at jeg ikke kan fatte det.”
Vil du skrive e-post til Berit Lånke, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon