Jeg trodde jeg hadde mistet kompasset mitt. Men i høstens ryddesjau dukket det opp, og med mange av Modums orienteringsløpere som naboer, tenkte jeg at det var tid for å friske opp bruken av kompass.
Jeg dro til skogs, stilte inn kompasset etter kartet, justerte etter misvisning, og fikk det ikke til. Kompasset var for gammelt og ute av drift, og jeg hadde ikke sørget for å holde praksis ved like. Jeg endte på et sted i Holleia hvor jeg absolutt ikke hadde noe å gjøre. Bomtur med andre ord, på grunn av manglende kompass og manglende ferdighet.
Men det kan være like kronglete å finne frem i våre livs landskap som på skauen en tåkete høstdag. Vi trenger kompass der også så vi ikke roter oss bort og villeder andre mennesker. I en kultur hvor mye er uoversiktlig og mye står på spill, er vi avhengige av et kompass eller en ledestjerne så vi ikke roter oss bort og mister evnen til å avdekke det som er livsødeleggende.
Uten et kompass i livet blir ikke skolefusk og skattefusk lenger noe som er galt, men kun dumt hvis vi blir oppdaget. Utroskap i samlivet blir heller ikke å betrakte som uetisk, men bare beklagelig hvis dobbeltlivet blir avslørt. Baktalelse og misunnelse blir folkesport, og det verste av alt er at det brer om seg en massiv og populistisk ånd hvor disse holdningene forsvares av et folkeflertall fordi man er blitt avhengige av å fortsette dette spillet for å krydre hverdagene.
Hva er populisme annet enn at den til enhver tid gjeldene folkemeningen er kulturens forpliktende normer? Hva er populisme annet enn et massivt og kollektivt knefall for de holdninger som klør folk flest i øret og er minst vanskelige å svelge?
Vi mennesker har en utrolig tendens og evne til å skape oss den ideologi , den moral og den teologi som legitimerer vår praksis og vårt liv. Derfor trenger vi et korrektiv utenfra så vi ikke går oss aldeles vill. Egne følelser er det viktig å konsultere, men de følelsene kan også være upålitelige som retningsbestemmelse.
Det er dette den danske biskopen Jan Lindhardt har skrevet om i en av sine siste bøker, ”Ned fra soklen - om etikkens forsvinden og mulige genkomst”. Lindhardt tar et oppgjør med den tenkning at enhver blir salig i sitt valg. ”Vi har mistet kompasset”, sier Lindhardt, og tenker på at vi mennesker orienterer oss mer ut i fra hva vi føler enn hva som gagner vår neste.
I boken påviser han hvordan vi i dag har lett for å legge en egosentrisk dyne over tilværelsen og får åndenød i vår opptatthet av vi føler og hva vi synes. Det er farlig om individuell frihet praktiseres uten et kompass som kan justere, korrigere, ja, avsløre når vi er på ville veier. Men vi trenger også et speil som kan muliggjøre å se sannheten om seg selv og sannheten om det livet vi lever, slik vi leser det i en av de gamle salmene:
Våre misgjerninger har du for øye, vår skjulte synd blir synlig i ditt åsyns lys.
(Salme 90,8)
Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon