"I denne morgen, mens jeg nører opp ilden,ber jeg om at Guds kjærlighets flamme må brenne i mitt hjerte, og i hjertene til alle jeg møter i dag. Jeg ber om at ingen misunnelse og ingen ondskap, intet hat og ingen frykt må kvele flammen.
Jeg ber om at ingen likegyldighet og apati, ingen forakt og stolthet, må skylle som vann over ilden. Måtte i stedet gnisten fra Guds kjærlighet tenne kjærligheten i mitt hjerte, slik at den kan brenne klart gjennom dagen.
Måtte jeg få varme dem som er ensomme, de som har kalde og livløse hjerter, slik at alle kan kjenne velværet av Guds kjærlighet."
Denne gamle Keltiske bønnen lever i mitt hjerte i dag. For den uttrykker det de har følt - de tusener som har oppsøkt kirkens rom siden Anna Lindh ble drept.
Ikke bare i Sverige, også her i vårt land har mennesker tatt kirkene i bruk, og tent lys for å fylle sorgen og frykten med noe mer enn fortvilelse.
Og når vi i dag kl 11 kan følge med i minnhøytideligheten i Stadshuset i Stockholm, vil denne bønnen følge meg. Den ble bedt i de keltiske klostre når ilden skulle vekkes opp av nattens glør.
Og slik må det være når volden synes å ha drept kjærligheten! Da leter vi etter gnisten av håp som kan overleve hatet, slik flammen holder seg gjemt i ovnen gjennom vinternatten. Og mer og mer har lyset og lystenning gitt uttrykk for våre følelser i sorgens og fortvilelsens tid!
Lyset gjør noe med oss, gjør inntrykk på oss - Kanskje mest fordi det er så levende, nesten som en slektning av mennesket. Like forsvarsløst, like utsatt og truet, - like urolig og flakkende iblant. Og samtidig denne evnen til å gi av sin varme og forvandle mørke til lys!
Og når vi tenner lysene blir minnesteder og kjøpesentre til katedraler og katedraler og kirker til valfartsrom, der lysgloben sammen med stillheten sender bønnen din til Gud og henter Gud ned til deg!
I Margarethakyrkan, den svenske kirken i Oslo, var det minnegudstjeneste i går! Og bibelteksten som ble lest, var beretningen om Den Barmhjertige Samaritan. Sist søndags evangelium. Denne lignelsen i Luk 10 kan du lese i dag, for denne tekst setter temaet vold på dagsorden. Her er alle fasetter med.
Holdningen til vold. Møte med voldsofrene. Handlingen i forhold til holdningen. Og lignelsen setter alle unnskyldninger for ikke å bry seg, til side.
Så er det det som skjer når vi tenner lys – enten det er i et kjøpesenter eller en Katedral, vi viser at vi bryr oss – og vi ber Gud til oss. Også er han der for oss, Jesus, alltid. Og nær oss med kjærligheten fra Gud. Og vi er der for den som trenger oss akkurat da!
* * * * * * *
La oss be:
"Gud, du som elsker oss og tror på oss; du lever med i våre liv: Liv av sårbarhet og styrke, lek og lengsel, fortvilelse og fortrøstning.
Vi lever i et land med store rikdommer og rike muligheter. Like fullt er manges liv preget av mangler og mismot, ensomhet og elendighet. Vi lever side ved side, men sliter likevel med å leve med, føle med, handle med; i ulykkene, i sykdommene, i konfliktene.
Sist uke ble Anna Lindh, Sveriges utenriksminister brutalt stukket ned og drept. Vi er alle sterkt berørt. Vær med hennes familie og alle som sto henne nær i disse vanskelige dagene.
I alt dette trenger vi deg, Gud. Vi trenger å merke at du er hos oss: I vårt mørkeste mørke, og når dagningen gryr.
Du som selv er livet, vi ber deg: Før oss nærmere hverandre, i rettferdighet og oppreisning, i medfølelse og trøst. Det ber vi deg om for din kjærlighets skyld, du evige Gud.
Amen."
Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon