LYD OG VIDEO

Hør andakten 11/9 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Ap. gj. 26, 15-18.

Har du tenkt over hvilken dato det er i dag? Riktig. - 11.september. - Før var den bare en dato sammen med alle de andre. Nå er den blitt en dato som skiller seg ut i almanakken sammen med en del andre dager som betyr noe spesielt for oss på godt eller vondt.

Da det grusomme skjedde i New York ble det en tragedie som endret ikke bare amerikanere, men som har påvirket så å si en hel verden.

Vi mennesker er ikke lette å forandre. De fleste av oss er så inngrodde i våre egne livsmønstre, tradisjoner og meninger, at noen har stilt spørsmål om mennesker i det hele tatt lar seg forandre. Det har vært hevdet at det må så sterke ting til som krig, dødsfall eller forelskelse for at vi skal forandre oss.

Det er ikke sjelden vi kan høre i samtaler eller diskusjoner at det sies med stort trykk: ”Det har jeg nå alltid ment!” ”Ja, jeg sier som jeg alltid har sagt.” På en måte kan det virke imponerende prinsippfast, men det er også noe deprimerende dødt over slike utsagn. Tenk å alltid ha ment det samme. Tenk å ha møtt så mange mennesker og ikke fått noe ny erkjennelse, ny innsikt eller endret mening, bare til kjedsommelighet hørt seg selv si det samme som en alltid har sagt.”

I Ap.gj. 26 15-18: møter vi en som opplevde å bli forandret, en som skiftet mening og kurs i livet. Det var Paulus, eller Saul som han kaltes den gang. Han hadde vært prinsippfast nok. Han hadde stått sterkt på sin overbevisning, da han forfulgte de kristne. Så kom den spesielle dagen for ham, da hans liv ble forandret, en dato han aldri glemte, da han utenfor Damaskus fikk et spesielt syn og hørte en røst som sa: ”Saul, Saul. Hvorfor forfølger du meg? Det blir hardt for deg å stampe mot brodden.”

Da stiller Paulus et flott spørsmål, et spørsmål som gir et mye bedre utgangspunkt enn mange harde trosdiskusjoner, hvor man ligger i sine teologiske eller ateistiske skyttergraver og sier det man alltid har sagt. Paulus spør: ”Hvem er du, Herre?”

Hvis vi med et åpent sinn, i vår søken etter Gud og en sann tro, etter mening og mål i livet, vender oss til den kristne tros kilder og spør: Hvem er du, Herre? Da er det mulig å finne svar med fremtid i, og som ikke støver av gamle og tilstivnede oppfatninger og former. Det er mye av det gamle som er umistelig, som både er viktig og riktig å ta vare på, men det må alltid pusses rent, prøves og videreføres i lyset av dette livsviktige spørsmål: Hvem er du Herre?

Det er et sørgelig faktum at jo lengre vi lever, jo mer øker behovet for å forsvare det vi tidligere har sagt og ment og stått for. Derfor har jeg stor respekt for godt voksne mennesker som sier, at de har endret oppfatning, kommet til ny innsikt, lært noe av både unge og eldre. For oss som har trodd på Gud gjennom et langt liv blir det viktig at vi lar oss forandre når vi får ny innsikt i Guds ord og i møte med andres tanker og erfaringer. For de som ikke tror er det viktig å leve med et åpent sinn slik at Gud kan få mulighet til å skape endring. Det viktigste for oss alle er ikke å vinne diskusjoner, eller holde urokkelig på vårt, men å vinne det evige liv.