LYD OG VIDEO

Hør andakten 10/9 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Det er lenge siden, men jeg husker det ennå. Jeg var i Galilea ved Genesaretsjøen Der stemte kulissene. Der så det ut slik som jeg hadde forstilt meg det helt fra jeg gikk på søndagsskolen. I min barnetro ble det lastet inn den ene store hendelsen etter den andre som skjedde nettopp her. Når jeg som voksen leser Bibelen ser jeg hvilken enorm aktiv periode dette var i Jesu liv.

Evangeliene er fulle av beretninger om undre og tegn som skjedde her. Mennesker dro lange avstander og i hopetall for å se hva Jesus gjorde og høre hva han hadde å si. Det meste ser ut til å lykkes for Jesus i denne perioden. Det er stor oppslutning og begeistring for hva han sier og gjør, og han får også gjort mye godt ved å helbrede mange som kom til ham med sykdom og lidelser.

Da gjør det inntrykk å lese hva Jesus gjorde etter at han hadde utført et av sine store undre der ute i ødemarken, da han mettet 5000.

I Mark. 6: 45-46 står det: ”Etter dette fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sende folket av sted. Da han hadde gjort det, gikk han opp i fjellet for å be.”

Oversatt til godt norsk i dag så kan vi si:

Først ga han staben fri, han sendte disiplene, sine beste medarbeidere av sted. Så lukket han døra for kundene og sa takk for i dag. Han sendte folket av sted. Så trakk han seg tilbake, gikk opp i fjellene for å være i fred og ro, for å be og for å hvile ut.

Det var flere som ønsket samtale, flere som ønsket å høre han tale og undervise mer, det var mer nød og sykdom som ventet på helbredelse, men likevel satte han kroken på døra og oppsøkte ensomheten, stillheten, mulighet for hvile og nærheten til Gud.

Har vi noe å lære her?

Hvilen hører sammen med arbeidet. Å tro er også å hvile. Vi må koble ut for å kunne koble til. Vi må gå ut av noe for å kunne gå inn i det igjen. Det er lagt inn en hviledag i skaperverket.

Ikke minst i tider da vi får det til, da vi lykkes, da vi er etterspurt og gode ting skjer. Da kan det være lett å miste fokus. Før man vet ordet av det er man slukt opp og utbrent av alle oppgavene, eller forført av sin egen medgang. Dette forhindres ved at vi lærer av Mesteren. Når selv han, som Guds sønn, trengte fri både fra medarbeidere, oppgaver og forventninger, tror vi da at vi er sterkere enn han?

Han bevarte fokus ved å gå i bønn til Gud som hadde gitt han oppdraget, og han hvilte ut og fylte på for å ha noe å gi, og for å ha krefter til å stå distansen ut. Det meste i livet handler om balanse: balanse mellom å ta imot og å gi, mellom nærhet og avstand, mellom å elske Gud, sin neste og seg selv. Også i dette stykket er Jesus vår store læremester. Han ga oss et glimt av det denne dagen i Gallilea.

Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.