LYD OG VIDEO

Hør andakten 9/9 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Som prest både i menighet og på sykehus har jeg gjennom livet fått rikelig anledning til å tilbringe tid sammen med mennesker som har opplevd motgang og harde dager. Det er tankevekkende å se hva som skjer med troen vår i møte med sykdom, død, tragedier og konflikter.

For noen blir det tiden da troen dør. Motgangen blir tolket som et bevis på at Gud likevel ikke eksisterer, eller at troen ikke fungerer. For andre blir det helt motsatt. Troen på Gud blir mer umistelig enn noen gang før, gjennom de harde og vanskelige dagene.

Mange opplever seg filleristet av livets brutale realiteter. Det blir kaos både innvendig og rundt en. Det gjelder med det meste, også troen. Vi kan begynne å stille spørsmål ved det vi før stolte fullt og fast på. Vi får det som mange i kristen språkbruk kaller for en anfektelse.

En ruvende skikkelse som Døperen Johannes gjennomlevde dette. Han hadde i en tidlig periode av livet opplevd så mye av Jesus, at det hadde grodd frem en trygg tro hos ham, en overbevisning om at Jesus var den Frelser som Gud skulle sende til verden. Hans overbevisning var så sterk at han gjorde det til en livsoppgave å kunngjøre dette for andre.

Det gjorde han på en så sterk og markant måte at mange reiste langt for å høre Døperen Johannes vitne om Jesus. Det døperen Johannes sa og gjorde ble for mye for noen øvrighetspersoner og det resulterte i at Johannes ble kastet i fengsel.

Så kom de mørke og vanskelig dagene også til denne kjempen. Vi vet ikke i detalj hva han ble utsatt for i fengselet, men det vi leser er at han som hadde vært så trygg og overbevist, begynte å tvile. Til slutt stiller han et spørsmål som mange av oss kanskje kan kjenne seg igjen i, når det stormer rundt oss som verst: ”Er det du som skal komme eller skal vi vente en annen?”

Døperen Johannes hadde egne disipler som overbrakte dette spørsmålet til Jesus. Og han fikk svar. Alle de under og tegn som Jesus gjorde og det de hørte ham forkynne var tydelige tegn og bevis på at han var verdens Frelser. Dette ba Jesus dem gå tilbake til Johannes i fengselet å fortelle ham. Han skulle ikke vente på noen annen. Han hadde funnet den rette.

Døperen Johannes gjennomlevde dager da motgang og anfektelse gjorde det uklart for ham hvem Jesus var. Det var aldri uklart for Jesus hvem Johannes var. Etter å ha fått dette spørsmålet via disiplene, uttrykte ikke Jesus skuffelse over Johannes og at han kunne få seg til å tvile på hvem han var.

Det første Jesus gjør etter at han har sendt dem tilbake med svar, er at han taler til folket om Johannes. Da uttrykker han seg så sterkt at han sier at blant dem som er født av kvinner er det ingen så stor som Johannes. Jesus vedkjenner seg sin tvilende og kjempende venn.

Er dette en dag, er dette en tid, da du befinner deg i et av livets stormkast, så fortvil ikke. Vi får det samme svar som Johannes. Jesus vedkjenner seg alle som tviler og kjemper.

Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.