Teksten er hentet fra Mark. 8, 22-26.
Når de mørke skyggene i livet kommer, hvor er Jesus da? Mange forteller at de kan føle seg åndelig tomme og at Gud virker langt vekk, når sykdom tapper for krefter og en kjenner seg psykisk sliten av sterke følelser, engstelse og usikkerhet. Overskuddet forsvinner på de fleste områder, og mange opplever at ting ikke snur selv om de både ber og blir bedt for.
Da var det andre tilstander i Betsaida slik som det skildres i Markus ev. 8.22-26. Der fortelles det om en mann som ikke bare hadde opplevd mørke skygger komme inn i livet, men for han hadde det vært bokstavelig talt mørklagt. Han var blind. Noen førte han til Jesus og Jesus helbredet ham. Gradvis skimtet han klarere, og til slutt hadde han fått synet tilbake. Det hadde skjedd et under. Han ble frisk!
Hvor mange av oss har ikke ønsket oss det, enten for oss selv eller for noen vi er glad i. Jeg har selv mesteparten av livet gått rundt med en poliofot som jeg godt kunne tenke meg å bytte ut. Vi er nok mange som har bedt egne bønner og latt andre be for oss uten at det har gått som vi ønsket og håpet. Vi både hører og leser om at noen blir helbredet, men de aller fleste opplever det ikke.
Da kan det komme mange tanker. Skyldes det at min tro er for svak, eller at troen ikke er sterk nok hos de som ber for meg? Er det noe galt med mitt gudsforhold? Tenker man slik, eller hører slik forkynnelse fører det ofte til troskriser, ja til og med at noen mister troen.
Eller man kan tenke at helbredelse, det er bare humbug. Sensasjonstoff for de som ønsker økt oppslutning.
Eller så blir følgen at man mister frimodigheten til å be om helbredelse. At man mister troen på bønn!
Det kan bli en sammensatt opplevelse å lese om underet og helbredelsen i Betsaida og andre undre. På den ene siden er det gledelig og flott. På den andre siden blir avstanden stor til det mange opplever i sitt eget liv der sykdommen ikke slipper taket.
Ingen av oss forstår helt hva som skjer eller ikke skjer i bønnens verden. Men det er viktig at vi holder fast på det Jesus har sagt, også det vi bare forstår deler av. Jesus har bedt oss om å be. Vi blir oppfordret til å øse ut for Gud alt som ligger oss på hjertet. Ikke alle blir helbredet, men alle blir bønnhørt. Hadde trosstyrken vært avgjørende, ville nok mange som i dag er friske vært syke, og mange syke vært friske. Ingen av oss har i noe tilfelle større tro enn et sennepskorn.
Det er viktig at vi aldri mister av synet det Bibelen forteller om på så mange steder, at vi har en Gud som kommer til oss og er nær oss i all motgang, sykdom og lidelse, også når vi opplever at han er langt borte, og det ikke skjer som vi håper. Hans nærvær hos oss er ikke avhengig av våre følelser. Når vi ikke skimter han lengre, så ser han oss klart.
En svensk sangerpastor som heter Artur Eriksson, gav for meget lenge siden ut en plate med en sang som heter: ”Nogonstans blant alla skuggorna finns Jesus”. Det er en gammel sang, men den har et dagsaktuelt innhold…
Vil du skrive e-post til Steinar Ekvik, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon