Som sjøkyndige folk har satt opp staker og fyr langs kysten for at det skal sikre fremkomsten, slik har Gud sendt sine profeter og den beste los av alle, han som heter Jesus, for å lede oss gjennom den livsleia som fører helt frem, sier Hilde Sanden.
Teksten er hentet fra Salme 119, 71.
Sommer og sjøliv hører sammen for mange i landet vårt. Fritidsbåtene har blitt større og flere. Samtidig øker behovet for sikkerhet. For å ferdes i ukjent farvann i alt som er større enn en robåt, er det nødvendig med sjøkart. Ikke bare til å ha liggende i båten, men å ha evne til å lese det. Under vannoverflaten er det tusenvis av båer og skjær som fort kan føre båten på grunn. Det kan bli både dyrt og farlig.
Kanskje har mang en uerfaren båtfører lært dette den harde veien. Stolt og litt overmodig kan man ha kjørt full gass og for sent skjønt at bråstoppen lå nærmere enn man trodde. Det hjelper gjerne på ferdselen videre. Oppmerksomheten skjerpes både på kartet og i terrenget. For ikke å snakke om når været skifter. Å reise på havet handler like mye om å komme fram som det gjør på land, selv om man gjør strandhugg underveis.
At overmot uten ydmykhet fører galt av sted, har mennesker alltid visst. Livsvisdom er dyrebar erfaring både på land og sjø.
”Det var godt for meg at jeg ble ydmyket”, sier salmisten i Bibelen, ”så jeg kunne lære dine forskrifter.” Det er Gud han henvender seg til. Han trodde han kunne la være å lytte til Guds sjøkart eller veivisning for livet, men der tok han feil. Han skjønte i tilbakeblikkets lys at et slikt hovmod bare kunne stå for fall.
Det har alltid forundret meg hvordan sjøkart blir til så nøyaktig som de blir. Hvilket nitidig arbeid som opp gjennom årene er blitt utøvd for å markere alle disse undervannsskjærene langs den farlige kysten vår! Hvor overmodig, ja rent ut sagt hovmodig det ville være av en grønnskolling til sjøs å neglisjere dem!
Like hovmodig ville det være om jeg trodde jeg skulle kunne klare å manøvrere meg selv gjennom livets skiftende vær uten å justere kursen min mot noe. Som sjøkyndige folk har satt opp staker og fyr langs kysten for at det skal sikre fremkomsten, slik har Gud sendt sine profeter og den beste los av alle, han som heter Jesus, for å lede oss gjennom den livsleia som fører helt frem.
Noen ganger trenger vi kanskje å møte hardt vær og tøffe utfordringer for å forstå at både losen og fyrlysene er nødvendige. Å lære Gud å kjenne er alltid praksiserfaring. Hver ny dag er en ny utfordring. Enhver erfaren livsseiler vet at om leia er lett å se på kartet, er det oppmerksomheten på signalene han får som avgjør om han følger dem. Verken sjøliv eller menneskeliv kan leves på rutine. Det handler om å være tilstede med alt hva det innebærer i det livet vi har fått. Vis er den som vet han kan stole på Gud.
Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon