Teksten er hentet fra Matt. 14, 1-12.
Jeg har aldri blitt forfulgt for min tro. Men i mange land i verden lever de kristne i stor fare. I Nord-Korea, for eksempel, interneres de i fangeleirer og utsettes for hardt straffarbeid, trakassering og plaging. Øyenvitner forteller at de kristne alltid må gå med bøyd nakke og stirre i bakken, både når de arbeider og ellers. Til og med når de dør, blir de begravd med ansiktet ned, som en siste hån mot det himmelhåpet de bærer i seg.
Dette er bare én av mange beretninger fra Nord-Korea og fra andre land der mennesker i dag forfølges for sin tro. Jeg kom til å tenke på den da jeg leste dagens bibeltekst. I dag, den 29. august, er det gammel kirkelig tradisjon for å minnes at døperen Johannes led martyrdøden. Evangeliene forteller hvordan han hadde tirret myndighetene ved å påpeke herskernes umoral. Resultatet var at han ble halshugget, og deretter ble hodet hans båret fram for de kongelige på et fat.
Både i Nord-Korea i dag og i Galilea dengang kan det se ut til at det ikke er nok for forfølgerne å ta livet av sine motstandere. Det må gjøres på den mest bestialske måte. Da biskop Oscar Romero i El Salvador tok de fattiges parti mot landets undertrykkende ledere, valgte de ikke bare å bortføre ham og ta livet av ham et ukjent sted. De sendte folk inn i kirken og skjøt ham bakfra mens han løftet nattverdskalken for å innvie vinen til det hellige måltidet.
Til alle tider har makthavere følt seg truet av dem som ville følge Jesus og gjøre som ham. Døperen Johannes var den aller første som skjønte hvem Jesus var og pekte ham ut som den virkelige Herre i tilværelsen. Det kostet ham livet. Siden er mennesker som vil følge Jesus, stadig på nytt blitt utsatt for forfølgelse og tortur. Også i vår tid blir daglig noen drept for sin kristne tro, til dels på de grusomste måter.
Vi har lett for å innbille oss at forfølgelser tilhører en fjern og blodig fortid som vi i vår såkalt siviliserte tid har lagt bak oss. Slik er det ikke. Ikke i noe århundre er flere mennesker blitt drept fordi de er kristne enn i det vi nylig har lagt bak oss.
Og likevel vokser kirken i verden.
Likevel blir det stadig flere som ser det døperen Johannes hadde sett, og velger å følge Jesus som sin Herre og Mester, koste hva det koste vil. Aldri har det vært flere kristne i verden enn nå. Aldri har det vært kristne på flere steder. Det virker til og med som om troen på Jesus brer seg raskest der den møter motstand og forfølgelser. Det er bare her i Vesten tallet på kristne går ned. Her hvor kirke og kristendom er selvfølgeligheter, og dessuten noe de færreste tar helt på alvor.
Så kan man spørre seg hvordan de holder ut, de som trues og forfølges for sin kristne tro. Kanskje ligger det en nøkkel helt i slutten av fortellingen om hvordan de drepte Johannes. Da han var død, kom disiplene hans og hentet liket og gravla det - og gikk så og fortalte alt til Jesus, heter det.
De fortalte alt til Jesus. Det kan enhver som plages for sin tros skyld gjøre. Og han kan trøste. For han ble selv hånet, torturert og drept.
La oss be for de forfulgte:
Å Jesus, fattiges konge,
bevar i dag alle som er fengslet uten lov og dom,
og alle som bare er «forsvunnet».
Kast stråleglansen av ditt nærvær
over dem som stønner i sorg og pine.
Sett mot i dem som ikke får lov til å tilbe deg.
Vær hos dine små som går sultne til sengs
og som fryser og sover urolig.
Led dine fredsvitner.
Vern om dem som arbeider for rettferdighet.
Omgi oss med din makt.
Omring oss med din nåde.
Ta i din favn dem som dør.
Støtt dem som er trette.
Gi ro til dem som er redde.
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon