Teksten er hentet fra Hosea 2, 14-23.
Vi gasser oss i skandaler. Løssalgsavisene fører an. Kanskje bør vi være glad for at profeten Hosea levde før avisenes tid. For hadde en prest eller predikant i Norge gjort det samme som Hosea gjorde, skulle vi fått se på overskrifter. Den gang var det ennå over tusen år til trykkekunsten ble oppfunnet, så noen massemediasak kunne det ikke bli. Men de kunne da skrive, og skandalen ble ettertrykkelig notert for ettertiden i verdens mest leste bok.
Det er i grunnen oppsiktsvekkende at Den hellige skrift vil ha med en slik historie. Men det har den, og det som skjedde, var at Gud en dag gav profeten beskjed:
«Gå og ta deg en troløs kvinne og få deg horebarn!»
Og som Gud sa, så gjorde Hosea. Han giftet seg med horen Gomer, og de fikk med årene flere barn. En datter gav han, på Guds ordre, navnet 'Uten miskunn'. En sønn måtte hete 'Ikke mitt folk'.
Det fantes verken TV eller aviser. Men vi kan være sikre på at folkesnakket gikk. Og han skal liksom være from! Og tenk på ungene, hvorfor skal de lide fordi om faren er fanatiker? Hva slags Gud er det
som forlanger slikt av sine forkjempere?
Ja, hva slags Gud er det som tar så drastiske virkemidler i bruk? Hva er det han vil ha fram, som er verdt en slik pris?
Profeten skulle gifte seg med en hore, fordi landet og folket var troløse mot sin Gud. Ungene skulle hete 'Uten miskunn' og 'Ikke mitt folk' for å få fram hvor langt folk hadde fjernet seg fra Gud og hans godhet. Hoseas ekteskap og familieliv tjente som en eneste stor illustrasjon på hvor troløst folket var. Gud hadde vist dem troskap og kjærlighet. Men likevel tilbad de andre guder og trosset Guds gode lover.
Denne troløsheten ville Gud gjøre tydelig. Men de symbolske virkemidlene var så drastiske at de kun kan forsvares med Gud hadde noe enda viktigere på hjertet. Folkets troløshet blir et bakteppe som får Guds troskap og kjærlighet til å stå enda tydeligere fram.
Han har en gang for alle tatt folket til seg som sin hustru. Han orker ikke tanken på å miste dem. Derfor sier han også: «Se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne. På den dagen, lyder ordet fra Herren, skal hun kalle meg sin mann. På den dagen vil jeg bønnhøre. Jeg vil miskunne meg over 'Uten miskunn' og til han som måtte hete 'Ikke mitt folk' vil jeg si: Du er mitt folk.»
Dessverre var det ikke bare tusen år før trykkekunsten folk viste Gud ryggen og forsmådde hans kjærlighet. Vi står i fare for å gjøre liekdan. Troløsheten følger menneskeslekten som en dødbringende skygge.
Men også Gud er den samme. Hans trofasthet gjelder fortsatt. «Er vi troløse, så er han trofast, for han kan ikke fornekte seg selv,» heter det et annet sted i Bibelen.
Vi kan nok fornekte Gud. Men Gud fornekter seg ikke. Han orker ikke miste oss.
Hvor drastiske midler må han ta i bruk for å vise det? En gang gav han til og med sitt eget liv for å bevise sin kjærlighet.
Hva slags Gud er dette?
Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon