LYD OG VIDEO

Hør andakten 26/8 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Salme 81, 9-14.

Når det er andakt, er det jo meningen at vi skal tenke på Gud. Så la oss gjøre det, men likevel prøve en liten vri. I dag kan du forsøke å forestille deg at det er Gud som holder andakt. Og den han tenker på er - deg.

Gud sitter og tenker på menneskene han har skapt, og akkurat nå er det deg han har i tankene. Han ser deg for seg, hvordan du ser ut, hvordan livet ditt arter seg og hva du er opptatt av.

Hva tror du Gud føler når han tenker på deg?

Dette lille tankeeksperimentet har jeg fra av erfaren psykolog og åndelig veileder. Han har prøvd det i mange forskjellige sammenhenger, og resultatet er ganske entydig. Svært mange tror at når Gud tenker på dem, føler han først og fremst skuffelse.

Andre mener at han sikkert er sint. I begge tilfeller er folk sikre på at det Gud aller først legger merke til, er deres synd og mangler. De vet at de ikke strekker til. De er oppgitt over seg selv, og tror at da må Gud være skuffet og oppgitt også.

Jeg vet ikke hva du tror at Gud føler. Men jeg tror jeg kan si med sikkerhet at det som først og fremst veller opp i Guds hjerte når han tenker på deg, er kjærlighet, ømhet og godhet.

Vi vet at Gud er kjærlighet. Han elsker oss mennesker og alt han har skapt. Men vi har så lett for å tro at dette ikke gjelder oss personlig. Vi tenker oss gjerne at Gud elsker menneskeheten - men akkurat meg er han først og fremst skuffet over.

Når vi tenker slik, gjør vi Gud liten. Vi gjør ham mindre enn det beste i oss selv, og det kan han umulig være. Når foreldre tenker på sine barn, tenker de da først og fremst på deres feil og mangler? Er det ikke kjærlighet som svulmer i hjertet? Som regel. Som oftest. Selv vi, med all vår utilstrekkelighet, ser jo på våre kjære med mye ømhet og godhet. Er Gud småligere enn vi?

Nei. Når Gud tenker på oss, er det med kjærlighet. Det betyr selvfølgelig ikke at han liker alt du gjør og gleder seg over alt du har fore. Han ser at du synder. Han vet at du ikke strekker til i forhold til det gode du vil. Han merker at du gjør valg som ikke er bra verken for deg selv eller andre.

Men dette forandrer ikke noe på hans følelser for deg. Gud er glad i deg. Og fordi han er det, håper han også at du vil velge det gode. Akkurat slik foreldre håper og ber om at barna deres vil lytte til råd og velge rett.

Gud vet jo hva som ville vært det beste for deg. Derfor ønsker han også at du vil høre på hans råd og følge dem.

«Å, om mitt folk ville høre på meg, om Israel ville gå på mine veier!» Slik gjengis Guds hjertesukk i Salmenes bok. Det er ikke båret av sinne. Ikke av skuffelse. Det er båret av kjærlighetens håp, slik foreldre håper det beste for barna de er glade i.

«Å, om mitt folk ville høre på meg!» Gud har en drøm om at vi skal lytte til ham. Om vi bare kunne forstå at han elsker oss, ville vi kanskje gjøre det også?

Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.