Teksten er hentet fra Jes. 5, 1-7.
Lukk øynene og si ordet hage. Er du som meg strømmer bilder og stemninger på.
Sorter vekk de hagebildene du ikke liker. De som får pulsen til å øke og svetten til å piple fram på pannen. Bort med det overgrodde blomsterbedet. Den uklipte hekken. Mosen i plenen. Gjerdet som holder på å dette ned. Ugresset. Brennenesla. Og villnisset som møtte deg etter endt ferie. Sitt igjen med de gode bildene.
Den gamle benken og klatretreet. Fluktstolen under skyggefullt løvverk. Ringblomster i rød kveldssol. Nakne føtter i duggvått morgengress. Hender som graver i svart jord. Trær med greiner som bøyer seg mot jorden under vekten av moden frukt.
Hage er alt dette. Et lite stykke verden. Velsignet. Levende. Forventningsfull verden.
Kanskje ikke så rart at Gud brukte hagebildet da han ville si noe viktig. Herren plantet en hage i Eden, står det på Bibelens første blad. Han lot alle slags trær vokse opp av jorden, herlige å se på og gode å spise av. Slik begynte det.
Og når tidens ende skal beskrives i bibelens siste bok, hentes bildet av hagen fram igjen. En deilig hage med trær som bærer frukt tolv ganger i året og med blader til legedom for folket.
Edens hage. Paradisets hage. Velsignet begynnelse. Salig slutt.
Det er som om vi bærer et minne dypt inne i oss om den gode hagen som engang var vår. Det lever i menneskene som en sang og en lengsel. En sang om noe vi engang mistet. En smak av melk og honning. En drøm vi aldri kan glemme.
Så var det de andre hagebildene da. De som ikke dufter av paradiset. Jeg tenker på bildene av torn og tistel, verkende rygger og sår på kroppen etter nærkontakt med klungerkjerr. Jeg tenker på svidd gress, visne blomster og brukne grener. Jeg tenker på gjengrodd skjønnhet og frukt som aldri ble moden. Som bilder på livet mellom Eden og paradiset er slit, svette og svik vel så kjente og sanne som frihet, frelse og fred.
Hvor blir det av alt det gode? Alt som begynner så lovende. Som gir løfter om framtid og håp. Hvorfor renner så mye ut i sanden? Gud selv sukket en gang over dette. Over misbrukte sjanser og bortkastet omsorg. Dere er som en vingård som har fått alt mulig stell, klaget han. Hva var det mer å gjøre med hagen som jeg ikke alt hadde gjort? Jeg ventet å høste gode druer, men besk var frukten den bar.
Et nytt og utfordrende hagebilde males for øynene våre. Et bilde av livet som en hage der jeg som menneske er et tre. Guds omsorg omslutter livstreet. For at vi skal suge den til oss og omsette den i kjærlighetens gjerninger. Bære frukt. Gode å spise. Med blader til legedom.
Hvert menneske er et lite stykke verden. Velsignet, omsluttet og levende.
Avhengig av nåde.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon