LYD OG VIDEO

Hør andakten 21/8 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra Jes. 40, 6-8.

Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart, så fort som allting snurrer rundt med oss. Slik starter Rolf Jacobsen et av sine flotte dikt. Det er om fjell han skriver. Sterke, stolte fjell, som står der de står, fra slekt til slekt, uten å rikke seg en tomme. Og slik skal de fortsatt stå. Som faste, uslitelige landemerker for våre liv i en verden der alt snurrer rundt med oss. Til fjell kan du gå når du trenger noe hardt å holde i. Du kan legge pannen din inntil og kjøle den ned.

For en kontrast til mennesket. Mennesket med det skjøre, sårbare livet. Skal vi lete etter bilder på mennesket, passer sivet bedre enn fjellet. Et tynt siv. En rykende veke. Eller en sky som blåser bort med vinden.

Alle mennesker er som gress, sa profeten Jesaja, all deres skjønnhet som blomster på marken. Høsten kommer fort for blomster på marken. Vinteren kler landskapet i sin hvite kappe. Livet legges øde.

Når Jesaja holder det evige opp mot menneskets flyktige liv, er det ikke fjellet han løfter fram. Overraskende nok er det heller ikke Gud. Det faste, solide, evige er ordet fra Guds munn. Ordet fra Guds munn forblir gjennom alt. Det lød i skapelsens morgen, og det skal lyde igjen ved skapningens kveld. Det Gud har sagt, kan ingen gjøre usagt. Det Gud har lovet, kan ingen gjøre ugyldig. Ordet bærer når alt brister.

Så godt at vi har fått noe fast og uslitelig så fort som allting snurrer rundt med oss.

Så godt at vi har fjell. Fjell som har stått som nå helt siden Haralds-tiden. Fjell som har tålt både Belsen og Hiroshima. Fjell som stod her da de spikret en arming fast til korset.

Så godt at vi har ordet fra Guds munn. Skaperordet. Kjærlighetsordet. Ordet som holder verden oppe. Og livet oppe. Gammelt som stjernene. Og ennå nytt og varmt og levende.

Så godt at vi har noe evig, her hvor døden puster oss i nakken. Noe som bare er og er.

Som Gud selv. Vi trenger noe varig å holde i, noe fast å legge pannen mot. Vi trenger et landemerke for våre liv, for vår uro og for våre håp.

Av og til må noe vare lenge, ellers mister vi vel vettet snart.

For mennesker er som gress. All deres skjønnhet som blomster på marken.

Guds kjærlighet, som strømmer oss i møte fra armingen på korset, står fast for evig.

Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.