LYD OG VIDEO

Hør andakten 19/8 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

Teksten er hentet fra 1. Kor. 4, 1-5.

Det er tanken som teller.

Han sa det han som kom ravende mot meg med neven full av blomster. Blomstene hadde han røsket opp fra et bed utenfor kirken. De var en gave. Med røtter, jord og det hele. Jeg kan nok ikke ha sett helt overbevisende begeistret ut da han rakte meg herligheten. For han nølte et øyeblikk. Så kom han med en forsiktig innrømmelse. ”Det var kanskje ikke så bra å plukke dem rett utenfor kirken. Men det er jo tanken som teller.”

Tanken teller. Om det er sant eller ikke, så er det i alle fall litt i trøst i det. Selv om resultatet ble riv ruskende galt, kan det likevel ha vært godt ment. Ikke alt som ble vondt, var tenkt ondt. Iblant skal vi lete etter det som ligger bak. Viljen, hensikten, håpet. Det gode ønsket under den grumsete overflaten. En kjærlighetserklæring bak en stjålen blomst.

Men for at trøsten ikke skal bli lettvint og falsk, må den ha et sosialt korrektiv. Derfor skynder jeg meg å legge til: Det er ikke bare tanken som teller. Det hjelper ikke den sjuke at jeg tenkte å besøke ham eller den sultne at jeg synes synd på ham. Det hjelper ikke en som er krenket at ønsket om forsoning og bønnen om tilgivelse bare blir med tanken. For tanken er ikke nok.

Likevel: Tanken teller. Særlig andres tanker. Og særlig om de handler om meg. Alle som liker å bli likt er vare for hva andre tenker og mener. Vi har kort vei til uro og mistenksomhet. Hva ligger i blikket ditt. I stemmen din. I ordene eller tausheten? Liker du meg? Forakter du meg? Eller bryr du deg ikke om meg i det hele tatt? Å være opptatt av hva andre mener kan bli en plage som knuger livet og stjeler friheten.

En som var totalt fri for bekymring over hva andre tenkte og mente var gode, gamle Paulus. Nå ja, han hadde sine sider Paulus også. Han kunne bli rasende sint og oppføre seg temmelig ironisk mot sine motstandere. Men han hadde funnet en nøkkel til frihet fra andres tanker og vurderinger: Gud skal dømme. Det var frihetens nøkkel. Det var hans ro. Det var hans tro. I et av brevene sine skrev han dette: For meg betyr det ingen ting om jeg blir dømt av dere eller i det hele tatt av noen menneskelig domstol… Herren er den som dømmer meg…

Gud skal dømme. For Paulus var det ingen skremmende tanke, men en god, trygg og deilig tanke. Så er i alle fall dommen i gode hender. Så blir den i alle fall rettferdig og rett.

Hva betyr det da om jeg blir dømt og vurdert av andre? Noe betyr det. For det utfordrer stoltheten min. Det kan tære på frimodigheten. Og det kan skade mitt omdømme. Men friheten, glede og min verdighet hviler på en helt annen grunn: Herren er den som dømmer meg. Og Herren har avslørt hva han tenker om meg: Jeg er hans barn. Godt skapt. Dyrt kjøpt. Høyt elsket. Guds tanker teller.

Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.