Teksten er hentet fra 1. Mos. 39, 6-10.
Husker du Josef? - Ikke julens Josef.
Ikke påskens Josef heller, han som bar Jesu kors gjennom gatene på veien mot Golgata.
Nei, vi må langt tilbake i bibelhistorien for å finne den Josef jeg tenker på. Vi må lete blant vage minner fra folkeskolen og blant søndagsskolens falmede plansjer. Der et sted finnes han. Helten som nesten nådde opp til supertrioen av patriarker. Men fordi den var komplett med Abraham, Isak og Jakob, ble han en søyle som raget opp like bak. Josef den store, tillitsfulle, godtroende drømmeren.
Josef fra Mosebøkene var nest minst i søskenflokken og fars yndling. Alt han hørte og opplevde av godt og galt gikk han til far med. Selv sine underlige drømmer om kornbånd som bøyde seg og sola og månen som hilste ærbødig, delte han med far. Og faren holdt mer av ham enn av alle de andre sønnene til sammen. Som synlig tegn på sin ømhet for gutten kledde han ham i en kostbar kjortel med vakre farger.
Å ha fars gunst er en gave. For Josef ble det også et kors. For brødrene ble misunnelige og la ham for hat. Det gikk så langt at de planla å slå ham i hjel. Det endte med at de kastet ham i en brønn og solgte ham til en karavane med handelsmenn. Så bar de hans vakre kjortel hjem til faren og ymtet om at han var tatt av villdyr. Mens faren sørget og gråt, senket glemselens slør seg over brødrenes hemmelighet.
Det er som om to sterke elver flyter sammen og bestemmer og bærer Josefs skjebne. Den ene er fars kjærlighet. Den andre er hans egen troskap. Gang på gang blir han reddet fra farer påført av andres svik. Fra ungdommens lykke ble han styrtet ned i fortvilelsens brønn. Nyvunnet frihet ble igjen byttet ut med lenker og fangehull. Men noe bar ham gjennom og videre. Hele tiden levde han i sin fars hjerte. Hele tiden bevarte han sin troskap mot menneskene han møtte. Han var en man kunne stole på. Et menneske med et helt hjerte.
Fars kjærlighet. Egen troskap. Det må bli liv av det når disse to kildene flyter sammen. Lykkelig er det mennesket som vet seg elsket av sin far. Som i oppveksten og alltid senere vet med seg selv at pappa er glad i meg.
I lyset av evangeliets historie om en Far og hans Sønn, om svik og kors, våger jeg å tro at dette er sant for oss alle. Pappa er glad i oss. Vi har vår himmelske Fars gunst. Et rom i Guds hjerte. Det er bærekrefter i en slik tro. Den har endringskrefter i seg. Den gir meg lyst til å være en Josef. Et tillitsfullt menneske. Til å stole på.
Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon