I dag 1. august er minnedagen for apostelen Peter`s fangenskap.
- Peter, den enkle fiskeren som ble leder for disippelflokken og som fikk høre disse store ordene fra Jesus som også står skrevet på innsiden av kuppelen i Peterskirken i Roma;” Du er Peter, og på denne klippe vil jeg bygge min kirke…Deg vil jeg gi nøklene til himlenes rike”. På hans enkle bekjennelse til Jesus om at ”du er min Herre og Gud” ble Guds kirke bygget fra sin enkle start.
En minnedag for Peter`s fangenskap: Han som etter tradisjonen til slutt kom til Roma og ble fengslet og led martyrdøden under de store kristendomsforfølgelsene iscenesatt av keiser Nero. Tradisjonen forteller at Peter endte sitt liv etter noen års fangenskap ved å bli korsfestet med hodet ned fordi han mente det var en stor ære å få dø i samme stilling som sin frelser.
For meg står apostelen Peter som eksemplet på at Gud først og fremst kan bruke det vanlige, det tvilende og det sviktende. For selv om Peter ble utvalgt til å være disippel-flokkens leder , var han langt fra noen troens supermann. Hans kvalifikasjoner var langt fra en sterk og standhaftig tro.
Peter var i stedet den impulsive typen. Han hadde ikke tid til å utrede konsekvenser gjennom utredninger og komitearbeid, men hoppet bokstavelig talt i sjøen for en sak han trodde på. Selvopptatt var han også; Da disiplene fikk være med Jesus på fjellet og fikk en gudsopplevelse få andre er forunt, utbryter han impulsivt; ” Mester, det er godt at vi er her”.
Tvilende og usikker på om Jesus var den han ga seg ut for å være, var Peter også. Og på tross av at han var lederen for den betrodde disippelflokken, var han en av de som sviktet på det groveste da det røynet som mest på for Mesteren deres.
Mens Jesus ble avhørt av øverstepresten etter å ha blitt fengslet i Getsemanehagen,- sto Peter og varmet seg i utkanten av der det hele skjedde. Tre ganger bannet og sverget han på at han ikke kjente Jesus eller hadde hatt noe med ham å gjøre.
Sviktet da det gjaldt som mest. Og likevel ikke forkastet.
Utvelgelsen av Peter gjør Gud stor for meg. For han ble ikke vraket på tross av nederlag og svik. Det viser meg at Gud ikke gjør seg bruk av de vellykkede og de som får til livet.
Men derimot oss vanlige, tvilende og sviktende. Som Peter. Han ble regnet med på tross av sin tvil og sin svik. På Peter og hans ærlige bekjennelse ble Guds kirke grunnlagt.
Ikke bare står en av verdens mest monumentale kirker i dag bygget over gravplassen der apostelen Peter endte sitt liv og sitt fangenskap. Men enda større er det at dette enkle menneskes bekjennelse til Jesus som sin Herre og Gud er grunnlaget for den verdensvide kirken som gir millioner av dagens mennesker håp og mening for liv og for død.
Vil du skrive e-post til Per Anders Nordengen, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon