Teksten er hentet fra Luk. 11, 9-13.
Jeg glemmer det aldri. Det var bare få minutter igjen av cupfinalen på Ullevål i 1966. Stillingen mellom Lyn og laget i mitt hjerte, Fredrikstad Fotballklubb, var 2-2. Da fikk Fredrikstad straffe. Jeg jublet og klatret over gjerdet, det var mulig på Ullevål den gang, og løp bort og stilte meg rett bak målet der straffen skulle tas. Hvilken spenning for en gutt på 13 år da Arne Pedersen tok tilløp og satte fart mot ballen.
Da ba jeg til Gud. Jeg ba slett ikke om slike høyverdige ting som at det beste laget måtte vinne, at Guds vilje skulle skje, eller liknende. Nei dette ba jeg om: Kjære, Gud, vær så snill. La det bli mål!!
Bønnesvaret kom umiddelbart. Ballen trillet inn nede ved stolperoten. Hendene mine føk i været. Seiershylet steg som en lovsang mot himmelen. Og da de rød-hvite spillerne fra Fredrikstad noen minutter senere løftet pokalen i været, trillet gledestårene trillet på kinnet.
Men dette med bønn og bønnesvar er ikke alltid like enkelt som i 1966 på Ullevål. Kanskje er du blant dem som har bedt lenge og intenst om langt viktigere ting enn seier i en fotballkamp. Men så langt du kan se, har ikke svaret blitt som du ønsker. De fleste som vet noe om livet og troen, våger da heller ikke å gi enkle løfter av typen: ”Be, så skal du få”.
Men så er da altså akkurat det Jesus sier i dagens andaktsord: ”Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på blir det lukket opp for. ”
Hvordan kan Jesus ta så store ord i munnen: ”Be, så skal dere få?”
Kanskje tenker vi litt for enkelt når det gjelder svar på bønn. Får vi det vi ber om, ja, så mener vi at vi er blitt bønnhørt. Og skjer det motsatte, ble det ikke noe bønnesvar.
Men det kan jo være at svaret tar lenger tid enn vi hadde tenkt oss. Guds tid er ikke uten videre den samme som vår. Bønn er ikke bare en enkeltstående henvendelse, men kan være en tilstand – en varighet, et arbeid, en pågående samtale mellom deg og Herren. Tiden som går, gjør noe med deg.
Og kanskje er det nettopp det som blir bønnesvaret. At noe skjer med deg. Selv om du ikke får det du ber om, betyr ikke det at Gud ikke har hørt din bønn, og at han ikke svarer.
Mange har bedt om at sykdom skulle snu. Men det skjedde ikke. Likevel opplevde de bønnesvar. Jeg har møtt flere som sier at de kjente seg båret. De kjente seg innsirklet av en godhet og en kraft de ikke visste hvor kom fra, og som ikke var deres egen. Hva er det? Er ikke det svar på bønn?
Bønnen er ingen automat. Men et kraftfelt. Går du inn i det, virker det på deg. Men hvordan? Det er ikke alltid like lett å fastslå. Bare sjelden kommer bønnesvaret like direkte som på cupfinalen i 1966.
”Be, så skal dere få!” sier Jesus. Gå inn i bønnen. Verken du eller situasjonen er helt den samme etterpå. For i Guds kraftfelt skjer det noe.
Vil du skrive e-post til Halvor Nordhaug, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon