Fallhøyden og ensomheten er stor. Det er hardt å holde sårbarheten på avstand. Kommer du nær nok kan du kjenne at det damper av ekte menneske under maska, sier Jorunn Strand Askeland.
Hvis du er smart, veier du dine ord og slipper ærligheten ut kun i små porsjoner der det er trygt. Nei, nei, ikke si at du er usikker på om du holder mål! Da er folk helt sikre på at du ikke gjør det. Det er ingen som går en ekstra runde for å se om du undermelder deg selv. Nei, hold korta tett til brystet, du, gutten min.
Og ikke bruk tid på mennesker som ikke har lykkes. Du blir dratt ned sammen med dem. La i alle fall ikke andre se deg sammen med dem! Veldedighet må velges med omhu. Vær sammen med dem som lykkes. Hold sigaren høyt, si det rette til de rette. Hold imagen, hold maska. Verden er nådeløs.
Bare idioter er ærlige. Bare idioter oppgir alt de tjener på selvangivelsen. Bare idioter viser sårbarhet. Bare idioter er ydmyke. Og Jesus. Han sa til disiplene:
- Dere vet at folkenes fyrster er herrer over dem, og at de mektige menn hersker over dem med makt. Slik er det ikke blant dere. Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener, den som vil være den fremste blant dere, skal være de andres trell. Slik er heller ikke menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv og tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange. Matt. 20.
Velkommen til bakvendtland!
Nåde kolliderer i første sving med premissene i vårt samfunn. Likevel er det nettopp nådige mennesker mange av oss som leiter etter. Et medmenneske å trekke pusten hos. Kjærlighet uten betingelser.
Det er godt å få løsnet på slipsknuten, for det er slitsomt, skjønner du, å holde imagen oppe. Fallhøyden og ensomheten er stor. Det er hardt å holde sårbarheten på avstand. Kommer du nær nok kan du kjenne at det damper av ekte menneske under maska.
Hvem hadde jeg vært uten nådige mennesker rundt meg?
Jeg lengter etter en nådig Gud.
I Salme 65 , 2- 4 står det: "Min sjel tørster etter deg. Din miskunn er bedre enn livet. Min sjel mettes.."
Jeg hadde sett ham før, men bare ryggen hans. Hadde ikke truffet ham, men visste at han var viktig for meg.
Så en vinterdag var det min tur. Varm skinnjakke og masse skjerf. Jeg pakket meg inn så godt jeg kunne. Jeg visste ikke hvor jeg skulle møte ham. Jeg gikk oppover Karl Johan. Det var mørkt allerede og folk hastet hjem til lune stuer. Der satt han. På en benk på Egertorget. Han vinket ikke på meg, men jeg visste at jeg var ventet.
Hva gjør du her? - Leter etter deg.
Hva vil du? - Være hos deg.
Så kom det. Hva jeg elsket. Hatet. Det jeg hadde gjort. Det verste. Det som var vondt. Jeg grein på en benk på Egertorget.
Helt greit.
Hvem jeg møtte?
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon