LYD OG VIDEO

Hør andakten 3/6 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Jeg har fått gleden av å møte Arild Arnardo. Hele hans liv har vært viet sirkus Arnardo, det å gi mennesker en god og spennende opplevelse.

- Er det mest voksne i følge med barn som går på sirkus? spurte vi.

- Sirkus er for barn i alle aldere. De som ikke har tatt vare på barnet i seg har mistet mye glede.

Jeg syns mange av oss er flinke til å pakke barnet i oss godt inn. Da blir det lett ensomt.

Noen av oss overser barnet i oss fordi vi bærer så tungt. Smerten eller ansvaret tynger.. og likevel, bevisst eller ubevisst ligger spørsmålet der :

- Er det et sted jeg kan være liten?

En liten scene fra en kaffebar i Hegdehaugsveien. Jeg har fått meg en plass ute. Med kaffe, en liten flik av et bord, ikke akkurat lenestol og avis.

Jeg ser meg rundt. En fyr sitter rett overfor meg. Pratsom og kul og halvkjendis. Vi skifter blikk og jeg tenker:

Og så er du bare et menneske likevel, så uendelig liten i det store kaos. Et varmt, flakkende blikk bak trendige briller. Bare et barn som har skjønt spillet. Bare et barn.

Hvem sitt barn er du? For et barn tilhører jo noen. Et barn er ikke skapt til å være alene. Et barn roper bevisst eller ubevisst på mor og far – hele livet - helt til det kommer hjem.

Paulus beskriver Gud som er den rette far til alt som heter far og barn i himmel og på jord…

Dagene på jorda har sendt meg ut på reise, langt fra hjemmet. Langt fra meg selv. Jeg trenger et sted å få være akkurat så sterk. Akkurat så svak. Så sår. Hvem vil ta i mot meg? Hvem kommer til å utnytte meg? Ja, jeg kan bære meg selv, og jeg har styrke nok til å forsvare meg. Men, jeg trenger et hjem, for jeg lengter.

Jeg har hørt mange sammenligne møtet med Gud med å komme hjem. Det er kanskje helt riktig. Bokstavelig talt. Jeg tror Gud var det første som holdt oss i hendene sine. I skaperøyeblikket. Kanskje vår ånd er på rastløs vandring til den er hjemme i Guds Ånd. Jeg tror den sammensmeltningen kan skje her og nå ved at Gud ved sin ånd bor i meg og jeg bor i hans hjerte.

Men, jeg er mer enn ånd. Jeg er et menneske. Gode ting må taes og kjennes på. Oppleves mer enn i hodet.

- Jeg trenger kropp. Kjøtt og blod for å forstå at du bryr deg, Gud. Jeg overlever ikke på en god følelse. Jeg kan ikke legge tyngden min i ett nett av gode tanker. Jeg trenger kropp og personlig kommunikasjon. Mellom deg og meg. Jeg må se deg med egne øyne.

Jesus kom i kjøtt og blod. Noen av de beste øyeblikkene i livet mitt er de myke omfavnelsene til barnet mine.

- Edith strekker seg opp mot meg og jeg bøyer med ned til henne. Så omfavner vi hverandre. Da kommer hele den lille kroppen som en borrelås. Hun klamrer seg til meg i pur kjærlighet og glede. Hun vil ha den optimale kontakt.

Sånn er jeg, også, selv om jeg er voksen. Hvis det finns en som er far for alt som heter far og mor og barn.

- Hvis du finnes, Gud, som ville skapningen her på jorda, som er livsenergien, og er en personlig, da vil jeg ha deg.

– Hører du Gud? Se armene mine – de strekker seg mot deg.