LYD OG VIDEO

Hør andakten 2/5 [WM]

Hjelp | Mer lyd og video

ALT OM:

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Daniel 12, 1-3.

Vi vet ingenting om dommens dag. Og godt er det, tenker jeg ofte. For da hadde vi brukt all vår energi på å prøve å være smartere enn Gud. Mange bruker mye tid på det allerede. Tid på å sikre at de har sitt på det tørre. At de har fulgt oppskriften og har et rent og dommedagssikret liv

Vi har mange fortellinger om dommedag. Mange har fortalt, og bildene er mange. De som har fortalt oss om dommedag, har ofte visst hvor fienden i bunn og grunn hører hjemme og er tydelige i hva slags straff som venter dem de mener skal rammes av Guds dom. Det er som regel ”de andre”.

Mange vil bruke Gud. Og det er lett å gjøre det. Men Gud lar seg ikke bruke. Ingen eier Gud, og ingen kan fortelle oss andre hva som vil skje på dommens dag.

Tro handler om å overlate dommedag til Gud. Ikke om å leve rent og etter en masse regler for Guds skyld. Den endelige dom er Gud sin greie. Det bør være en trøst. For det vi vet om Gud er at han elsker sitt skaperverk. Elsker sine barn. Oss.

Det bør gjøre oss trygge og modige, ikke redde. Vi veit masse om hva som er rett og galt. Og vi skal holde hverandre fast i det. Rett og galt finnes. Det er ikke likegyldig hvordan vi ordner oss, og hva vi gjør med hverandre.

Det skal komme en trengselstid, skrev profeten Daniel til dem som levde samtidig som ham, da …

Mange av dem som sover i jorden, skal våkne opp, noen til evig liv, andre til skam og evig avsky. Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid.

For mange mennesker i verden er det en trøst at det finnes en dom. En trøst at rettferdighet finnes utenfor all den systematiske undertrykkelse og vold vi mennesker kan utsette hverandre for. Av og til kommer lovene våre til kort og for noen er dommedag en trøst. En kraft til å holde ut. Ikke for å få noen dømt, men kanskje først og fremst for at lidelsen ikke var forgjeves. Tanken på at Gud så, at Gud vet om smerten og lidelsen gir trøst og mot og håp. Derfor tror jeg at vi ikke bare skal lukke tanken om dommedag.

Jeg tror dommedag er en sann fortelling om Gud. Gud bryr seg. Men vI vet ingenting om dommedag. Den er Guds. Det må jeg leve med. Uvissheten skal ikke lamme meg. Den skal gjøre meg modig nok til å kjempe for rettferd og fred. Det er ikke sånn at de som eier de store fortellingene eier Gud. Jeg må tro at Gud kjenner mitt liv. Og jeg må tro at rettferdighet og kjærlighet finnes. Sånn må jeg leve mitt liv.

Jeg tror fordi kjærligheten er sterkere enn døden. Kjærligheten er den viktigste fortellingen om Gud. Ingen andre fortellinger får skygge over det.

Vil du skrive e-post til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.