Av Helge Helgheim
En lege dom jobber for å lære legene enda mer! Det er det jeg er, sier Atle Rones. Han er professor i psykiatri ved Haukeland sykehus i Bergen. Dessuten dirver han med forskning på sitt område og underviser studenter.
Denne jobben gir meg mye, og hver eneste pasient jeg møter, er som en roman og har mye å gi. Han er overrasket over hvor mye mange er i stand til å jobbe med sin egen situasjon og gjøre den meningsfull tross sykdom og motgang.
Jeg syns fortellingene om Jesus i Bibelen er gripende. Det er imponerende av Jesus, som selv ikke hadde gjort noe galt, å gå i døden - frivillig - for menneskene. Der tar han på seg menneskenes skyld.
Vi opplever også i dag selvmordsbombere som går i døden for en sak de kjemper for. Men det er noe helt annet enn det Jesus gjorde, sier Roness. Selvmordsbomerne gjør det for å ta liv av andre mennesker, mens Jesus gjør det for å frelse mennesker.
I samtalen i "Det skjedde i de dager" tar Atle Roness og Helge Gudmundsen utgangspunkt i fortellingen om Jesu korsfestelse og det som skjedde da Jesus døde.
Jeg ser på dette som en ekte kjærlighet. Det er den kjærligheten som uttrykker seg i handling. Her ser vi en som lider og tar på seg all verdens smerte - for andres skyld.
Disiplene var fortvilt og sjokkert etter at Jesus ble korsfestet. De var nok deprimerte og viste at de var mennesker.
Men vi ser også at Jesus var engstelig. Han bad til og med om å slippe. På korset roper han: "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!" Det betyr at Jesus også kjente savnet.
Slik blir det også for mennesker som mister sine kjære, at de blir triste og kjenner seg fattige. Da trenger vi noen som går med oss i de vanskelige fasene. Vi trenger hjelp når vi er i tunnellen og alt ser svart ut. For deprimerte mennesker må vi fortelle at det er håp og at det fins en utveg, sier Roness.
Disiplene ble nok styrket i troen da de etter oppstandelsen fikk enda mer å leve på. Noen av dem gikk også selv i døden som martyrer.
Det er om å gjøre å ikke komme med lettvindte løsninger når de har mistet noen. Det fins ikke noe patentsvar, men at vi er nær og bryr oss er dete viktigste. Vi må ikke si at bare folk tror på Gud, så er alle problemer borte.
Vi må holde fram at Mesteren selv ble prøvd i alt, og ingenting var ukjent for ham. Han forstår oss i vår vanskeligste tid. Det ser ikke ut som det ut fra Skriften er noen mening med lidelsen, men han har lovt å være med alle dager, og han er til stede.
For meg har første påskedag mye håp, liv og glede i seg. Jesus er ikke død lenger, og han er en levende realtiet for oss i dag. Vi kan snakke med ham i bønnen og møte ham i nattverden. Han er med oss i hverdagen.
Jeg opplever i min hverdag at mennesker søker Gud og gjerne vil snakke om religiøse ting. Kanskje er det fordi jeg også har en teologisk utdanelse. Eksistensielle spørsmål har alltid opptatt menneskene. Mennesker som har noe å tro på, - de har en større styrke å møte vanskelige dager med. De har en basis som betyr noe for dem, sier Atle Roness.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon