Jesus red inn i Jerusalem. Vel innenfor byporten steg han av eselet og satte kursen mot repslageren. Hos ham tok han seg ut rep til en kraftig svøpe, og gikk så med faste skritt gjennom den oppstemte folkemengden - til tempelplassen.
Der, forteller evangeliet, gav han seg til å drive ut alle dem som solgte og kjøpte. «Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker og sa til dem: Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere gjør det til en røverhule.»
Da plassen om litt var ryddet for kremmere, stimlet blinde og vanføre mennesker sammen rundt Jesus. Det samme gjorde barn som hadde fulgt med i opptoget inn i byen. Jesus helbredet de syke, mens barna løp omkring og hadde det gøy og ropte hosianna!
Alt dette likte anstendighetens og rettroenhetens voktere dårlig. Ikke bare hadde denne snekkersønnen fra Nasaret kritisert skikkene i hovedstadens tempel. Han samlet også alsken folk omkring seg og lot attpåtil unger løpe rundt i helligdommen og rope!
«Hører du hva de sier?» spurte de, temmelig oppbrakt.
Men Jesus satte dem på plass: «Har dere aldri lest: Du har latt småbarn og spedbarn synge din pris!»
Han kunne ikke fordra at noen ville hindre barna i å vise sin tro og sin glede. Like lite som han ville finne seg i at noen brukte templet til religiøs business. Templet skulle være stedet der barn og voksne, syke og friske kunne møte Gud og berøres av hans godhet.
Jerusalems tempel ligger i ruiner. Det er ikke lenger der mennesker møter Gud. Men den dag i dag har Gud sine templer på jord. Hvert menneske er et tempel, en helligdom. Du er et tempel. Livet ditt er nå det stedet der Gud vil vise sin kjærlighet og berøre deg med sin godhet. Du er et bønnens hus, som Jesus sa. Hvis du da ikke har gjort det til noe annet.
Sett nå at Jesus i dag rir inn i din by, din bygd, ditt nabolag og oppsøker deg. Hva finner han da i ditt liv som hindrer deg i å holde en åpen kontakt med Gud? Er det pengevekslere og kremmere på ferde? Fyller rikdom eller nytelser den plassen i livet der du kunne sluppet Gud inn?
Og hvis du nå lot Jesus rydde opp på din indre tempelplass - hvem hadde da flokket seg om ham? Hvilke plager og bekymringer og lidelser kunne du ha kommet til Jesus med? I ditt tempel - i ditt liv - finnes det noe som trenger helbredelse. Synd. Sår. Smerter. Sykdom. Savn. Jesus ønsker plass i ditt indre - for å kunne berøre deg med Guds godhet.
Og til slutt: Hører du et barn som roper i din helligdom? Var du kanskje selv en gang et barn eller en ungdom som deltok i den glade sangen om Jesus? Men så har noen hysjet på barnet. Anstendighetens voktere - enten det er din egen voksne stemme eller venner, kolleger og familie - synes ikke lenger det passer seg å vise begeistring for Jesus.
I dag kan du slippe Jesus inn i ditt indre, i din helligdom. Noe vil han renske ut, annet vil han lege. Og kanskje vil til og med barnet i deg slippe fram med sin enkle og oppriktige tro. Hører du hva barnet roper?