Teksten står i Lukas 12, 1b-4.
Når sola kommer, drar jeg for gardinene. Først har jeg lidd meg gjennom mørketiden med bein så tunge som bly og morgener like svarte som kaffen er sterk.
Kropp og sjel hungrer etter lyset. Så en dag er den der. Den sender varme stråler over stuegulvet. Jeg skrur ned panelovner og trekker av meg ullsokkene.
Og drar for gardinene. ”Ingenting er gjemt uten at det skal frem, og ingenting er skjult uten at det skal bli kjent,” står det i Lukasevangeliet kapittel 12 vers 2.
Når lyset kommer - drar jeg for gardinene! Fordi ingenting avslører slik lys gjør det, og vårsola legger foran meg en fin liten vei av støv i min stue.
På radioen synger Stein Ove Berg ”Kommer nå våren”, og vasen på bordet er full av tulipaner. Det er meg, våren, sola og støvet!
Så kommer behovet for å rydde opp. Her har all skitten vært gjemt og nesten glemt. Derfor denne stadige fornektelsen med gardinene for.
En erkjennelse. Og en avsløring. ”Ingenting er gjemt uten at det skal frem, og ingenting er skjult uten at det skal bli kjent.” Alt skal kommer for en dag.
Det skaper både glede og forventning og håp, men også frykt for hva som kan komme til å bli synlig. Lyset befrir og lyset avslører.
Jesus fortsetter sin tale til disiplene i Lukasevangeliet med å si: ”Derfor skal det dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i ørene på folk i de innerste rom, skal bli ropt ut fra hustakene.”
Det er mer enn kjærlighetserklæringer som vil bli ropt ut den dagen! Og visst kan denne teksten få noen og enhver til å bite seg i leppa og sope ekstra godt i mørke hull.
Å bli avslørt er oftest forbundet med tap av ansikt. Skam og skyld. Fordi det er noe som avdekkes som vi ønsker skal forbli skjult.
Noe vi ikke er særlig stolte av. Det som vi ønsker usagt og ugjort. Men også det gode buskap trenger sin forløsning.
Vil du skrive e-post til Hanne Elstrøm Kjær, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon