Teksten er hentet fra Apgj. 17. 1-9, v. 6-7
" Disse folkene som oppvigler hele verden, er nå også kommet hit. Alle handler de stikk imot keiserens befalinger, for de påstår at en annen er konge, nemlig Jesus".
Jeg har sett mange messehagler og bispekåper. Utsøkte vitnesbyrd om menneskets evne til å uttrykke evangeliets sannhet i tekstil. Men den messehaglen som har talt sterkest til meg henger i et monter i San Salvador, hovedstaden i det lille landet El Salvador i Mellom Amerika. Den er i rød fløyel og tilhørte den katolske erkebiskopen Oscar Romero.. Midt på, der den dekket brystet til biskopen, er det et hull. Et kulehull.
Bakgrunnen er denne: Vinteren 1980 nådde undertrykkelsen i El Salvador nye høyder. Daglig kom det inn meldinger om massakrer på bønder og målrettede angrep på aktivister til erkebiskop Romero, lederen for den mektige katolske kirke i landet. I en følelsesladet appell til landets nye regjering ba han dem om ta kontrollen over det militære og stoppe myrderiene. Samtidig minnet han alle soldatene om at ingen ordre fra noen menneskelig makt, militær eller politisk, står over Gud og Guds lov.
24. Mars 1980 feiret erkebiskop Romero en minnemesse for Dona Sara, velkjent for sitt humanitære arbeid for frigjøring av El Salvadors fattige. Messens høydepunkt kommer og løfter alterets sakramenter: "Måtte dette sønderknuste legeme og dette blod gitt for menneskene, gi oss kraft lik Kristus til å gi vårt legeme og blod til lidelse og smerte, ikke for oss selv, men for å bringe rettferdighet og fred til vårt folk . La oss derfor være ett i bønn, tro og håp." Ett skudd lyder. Biskopen faller. Drept med ett skudd.
Romero ble skutt fordi han talte makten i El Salvador midt i mot. Godseierene, generalene, statsrådene. Han var en oppvigler fordi han sa at folket hadde rett til mat, til jord, til beskyttelse. Ikke fordi han ville danne et politisk parti. Men fordi Guds lov faktisk handler om menneskenes liv i verden.
Den første kristne bekjennelse lød "Jesus er Herre." Når denne verdens makt og myndighet vil dominere menneskenes liv, blir denne bekjennelsen en trussel. For den betyr at folket ikke nødvendigvis vil gjøre slik myndighetene krever. Farlig blir den dersom kirken med prester og lekfolk og organisasjoner går imot myndighetenes politikk og påbud. For da blir det tydelig for all verden at det er Gud, og ikke kongen som er Herre over menneskenes liv.
Vanligvis er statsmakten godt fornøyd med kirken. Den taler mest om reglene i himmelen og om folkets private moral. Slikt blir ingen oppviglet av. Men av og til blir det vanskeligere. Det er når kirkens menn og kvinner taler om menneskeverd for deutstøtte, om rettferdighet for de fattige, om de rikes plikter og om fred for alle folk. Da kan folket bli oppviglet. Ingen hersker liker det.
Jesus er Herre i himmelen og på jorden. Han bryr seg om hvordan makten styrer og råder. Romeros messehagl med kulehullet er vitnesbyrdet alle politiske herskere må merke seg. For det finnes ingen sann kirke som ikke oppvigler folket til kamp for rettferdighet og fred.
Vil du skrive e-post til Atle Sommerfeldt, så kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon