Teksten er hentet fra 2. Mos. 24, 15-18.
Tenk om vi kunne få se Gud? Eller høre hans stemme? Mange ganger har jeg tenkt at de må ha vært spennende. Og hvor mye enklere hadde det ikke vært å trodd på Gud etter en slik opplevelse?
Men når jeg tenker meg om, så er jeg ikke lenger så sikker. Guds vesen og Guds herlighet er så enorm, et møte med ham ville blitt komplisert. Ja, mer enn det, når vi leser i Bibelen om mennesker som fikk møte Gud i små glimt eller fikk høre hans stemme, så er det faktisk frykt og redsel som preger disse opplevelsene.
Vi leser i Det gamle testamentet om da Moses møtte Gud og fikk overlevert de 10 bud, da steg han opp på et fjell og Herrens herlighet kom ned og holdt seg der og gjemte hele fjellet i en sky. Og så står det at: "for isralittene var Herrens herlighet å se til som en fortærende ild på fjelltoppen."
En ødeleggende ild, så sterk og mektig, så annerledes er Gud. Han bor i et lys dit ingen kan nå, sier Bibelen.
Hva er da vår mulighet? Hvis han bare skremmer oss med sin herlighet og med sitt lys? Hvordan kan han da kommunisere med oss, vise oss sin kjærlighet, sin omsorg og godhet?
For meg har det vært til hjelp å bruke et bilde, selv om dette bildet halter litt: Tenk deg at jeg hadde følt godhet for maurene i en maurtue og gjerne ville si til disse små krypene at jeg var glad i dem og ville hjelpe dem. Da kunne jeg kanskje ha lært meg maurspråket - hvis det finnes noe slikt, da og tråkket opp i maurtua og ropt ut mitt budskap til dem. Jeg er nokså sikker på at reaksjonen fra disse stakkars maurene hadde blitt full panikk, forvirring og redsel.
Hva hadde vært en bedre løsning? Jo, at jeg hadde skapt meg om til en maur og levd blant dem og sagt det samme. Jeg kunne selvsagt ha risikert at de bare hadde avvist meg, men samtidig ville det vært den eneste muligheten til et fellesskap som ikke var bygd på frykt og tvang, men på gjensidig respekt og kjærlighet.
Jeg sa at bildet halter, men jeg tror vel at slik må Gud ha tenkt. Han valgte å komme til oss, han valgte å gi avkall på sin herlighet og sitt voldsomme lys, og bli et menneske. Jesus kom og vi kunne se Gud uten å bli ødelagt, vi kunne høre han tale uten å bli skremt, vi kunne elske han uten å gjøre det fordi hans voldsomme makt tvang oss til det.
Ordet ble menneske, skriver apostelen Johannes, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.
I Jesus møter vi Guds herlighet, full av nåde og sannhet. Den herligheten er god å se, den er god å erfare.
Vil du skrive e-post til Helge Standal, kan du gjøre det her.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon