Teksten er hentet fra Ap. gj. 1, 15-26.
Livet stiller oss overfor mange vanskelige valg, der vi strever med å se konsekvensene av det vi velger. Kan Gud hjelpe oss i slike situasjoner? Kan han gi oss ledelse og rettledning?
Jeg skulle ønske at jeg kunne svare ja uten forbehold. Men noen ganger er jeg usikker på svaret. Jeg har stått overfor valg i livet og følt at jeg ikke har fått den hjelpen jeg ønsket. Andre ganger har jeg erfart at Gud på merkelige måter har gitt meg rettledning. En av de gangene var i en situasjon der jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde ikke snakket med noen om det, men på en konferanse hadde vi en stund der vi ba sammen til Gud.
Etterpå kom en mann bort til meg og sa: "Helge, jeg tror at Gud har gitt meg et budskap til deg, men jeg forstår ikke hva det betyr. Kan jeg dele det med deg?" "Ja, gjerne", svarte jeg. Og han delte tre-fire setninger som han selv ikke forstod, men som for meg ga en klar og tydelig mening, det var rett inn i min egen situasjon.
Av og til skulle jeg ønske det var så enkelt. At når jeg stod overfor et veivalg der jeg ikke helt visste hva som var klokt eller rett å gjøre, så skulle Gud på en overnaturlig måte gripe inn og gi meg råd. Nærmest ta valget i fra meg.
Men slik opplever jeg det ikke. Historien fra denne konferansen er et unntak. De fleste gangene synes jeg Gud virker taus.
I dagens bibeltekst hører vi om hvordan apostlene stod overfor et vanskelig valg. For etter at Judas var død, var de nå bare 11 igjen og de trengte en ny apostel. Men hvem skulle de velge?
Jeg synes det de gjorde har gitt meg hjelp når jeg står overfor viktige valg. For de gjorde to ting:
Det første var at de brukte sin fornuft. De sa til seg selv: "Hva er viktig når vi nå skal velge en ny apostel? Jo, han må ha vært et øyenvitne." De brukte altså sin forstand, all den visdom de hadde.
Det andre de gjorde er litt mer overraskende. For etter å ha brukt fornuften, stod de tilbake med to kandidater, og begge var gode. Da ba de til Gud: ?Herre, du som kjenner alles hjerter, vis oss hvem av disse to du har utvalgt.? Og deretter kastet de lodd.
Det høres nesten ubibelsk ut å gjøre det slik. Men jeg tror det lå en grunnleggende tillit til Gud bak, de var trygge på at han ville lede dem når de overlot sin usikkerhet til han.
Jeg tror det er klokt å lære av det apostlene gjorde når vi står overfor vanskelige valg. Vi skal bruke vår forstand, gjerne i samtale med andre mennesker, slik at vi avklarer konsekvensene og på best mulig måte prøver å tenke gjennom hva som er klokt å gjøre. Samtidig kan vi overlate våre valg til Gud og be om hans ledelse. Han kjenner også våre hjerter, og han er en god Gud. Derfor kan vi trygt stole på at han ønsker å lede oss.
Vil du skrive e-post til Helge Standal, kan du gjøre det her.